§ 60. Hvem i familien skal få beskjed om en vergemålssak?

Paragrafen bestemmer hvem av de nærmeste som skal få beskjed når det er begjært vergemål for en person. Statsforvalteren skal underrette ektefelle eller samboer og eventuelle barn over 18 år. De skal få beskjed om begjæringen, om avgjørelsen, om klageadgangen og om at det er mulig å begjære endringer. Finnes det ingen slike nære familiemedlemmer, skal foreldrene underrettes på samme måte.

Andre ledd gir personen selv en vetorett. Ønsker personen det, skal statsforvalteren la være å underrette den fraseparerte ektefellen, barn over 18 år og foreldre. Merk at unntaket ikke nevner ektefelle eller samboer som ikke er fraseparert. Loven sier ikke uttrykkelig at personen kan reservere seg mot dem.

Tredje ledd gjør et unntak fra både første og andre ledd. Når det er nødvendig for å verne om liv eller helse, kan underretning unnlates, også mot personens ønske. Pakken sier ikke noe om hvilke konkrete situasjoner det gjelder, og gir ingen saker eller eksempler.

Sammenhengen i kapittel 8: § 56 sier at personens ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken kan begjære vergemål. § 58 krever forhåndsvarsel til personen selv, mens § 60 handler om familien. § 59 beskriver hva statsforvalteren bygger avgjørelsen på, og § 61 gir adgang til midlertidige vedtak. § 62 gjelder avvisning, og § 63 oppheving eller endring av vergemål. Paragrafen blir vist til fra § 71, som har tittelen rettens behandling av vergemålssaker.

Eksempel: Barn over 18 år begjærer vergemål for en forelder som er gift. Statsforvalteren skal da underrette ektefellen og eventuelle andre barn over 18. Har forelderen bedt om at en fraseparert ektefelle ikke skal få beskjed, skal statsforvalteren etterkomme det, med mindre hensynet til liv eller helse tilsier noe annet.