§ 46. Vergens taushetsplikt

Vergemålsloven·LOV-2010-03-26-9

Kort oppsummert

Oppnevnte verger har taushetsplikt om personlige forhold og forretningsforhold de får vite gjennom oppdraget.
At personen har verge og hvem vergen er, er ikke hemmelig.
Straffeloven § 209 gjelder bare faste verger.

Lovteksten ordrett

§ 46. Taushetsplikt for oppnevnt verge

En oppnevnt verge plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han eller hun får vite som ledd i vergeoppdraget om noens personlige forhold eller om tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår. Taushetsplikten gjelder også etter at vergeoppdraget er avsluttet. Vergen kan heller ikke utnytte slike opplysninger i egen virksomhet eller tjeneste eller i arbeid for andre.

Opplysningen om at en person har fått oppnevnt verge, og hvem vergen er, er ikke underlagt taushetsplikt, og kan gjøres kjent ved behov. Opplysninger om rammene for vergeoppdraget kan gjøres kjent bare for dem som har hjemmel i lov til å motta slike opplysninger, eller dersom det er nødvendig av hensyn til personen selv eller for å sikre at vergeoppdraget kan utføres på en god måte.

Hvis den som er under vergemål, ikke selv kan gi uttrykk for sitt syn, gjelder ikke taushetsplikten overfor vedkommendes ektefelle, samboer, barn, barnebarn, foreldre og søsken i større utstrekning enn det som må antas å være etter hans eller hennes ønske. Taushetsplikten viker for opplysningsplikt og meldeplikt med hjemmel i lov. Forvaltningsloven § 13 annet ledd første punktum og § 13 a gjelder tilsvarende.

Straffeloven § 209 kommer til anvendelse bare overfor faste verger som bryter taushetsplikten etter bestemmelsen her.

Kilde: Lovdata — Vergemålsloven § 46

Hva betyr dette?

Paragrafen pålegger oppnevnte verger taushetsplikt (plikt til å tie). Vergen må hindre at andre får kjennskap til det som kommer frem gjennom oppdraget om personlige forhold og om drifts- og forretningsforhold som det er viktig å holde hemmelig av konkurransehensyn. Plikten varer etter at oppdraget er slutt. Vergen kan heller ikke bruke opplysningene i egen virksomhet eller i jobb for andre.

Taushetsplikten har flere unntak. At en person har verge og hvem vergen er, er ikke taushetsbelagt og kan opplyses ved behov. Rammene for oppdraget kan deles bare med dem som har lovhjemmel til å få dem, eller når det er påkrevd for personens egen del eller for at oppdraget skal kunne utføres godt. Kan personen ikke selv gi uttrykk for sitt syn, kan nærmeste familie få opplysninger, men bare så langt personen antas å ønske det. Plikten viker også for opplysnings- og meldeplikt som følger av lov.

Brudd på taushetsplikten kan straffes etter straffeloven § 209, men bare for faste verger som bryter plikten etter denne paragrafen. Straffebudet rammer den som krenker en lovbestemt taushetsplikt eller utnytter opplysninger for å skaffe noen en «uberettiget vinning». Straffen kan være bot eller fengsel i inntil ett år, og grov uaktsomhet straffes likt. Medvirkning er ikke straffbar.

Bestemmelsen har samme kjerne som forvaltningsloven § 13, som gjelder taushetsplikt for dem som arbeider for forvaltningen. Loven sier dessuten at første punktum i annet ledd i forvaltningsloven § 13 gjelder tilsvarende. Etter dette regnes for eksempel fødselsdato og bopel normalt ikke som personlige forhold, med mindre opplysningen røper et klientforhold eller noe annet personlig.

Vergen skal gi statsforvalteren de opplysningene om vergemålet som statsforvalteren ber om (§ 47). Taushetsplikten står ikke i veien, siden den viker for lovbestemt opplysningsplikt.

Eksempel: En verge blir spurt av en utenforstående om personen under vergemål har verge. Vergen kan bekrefte det, for at personen har verge er ikke taushetsbelagt. Vil den utenforstående vite om personens økonomi, må vergen tie.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i vergemålsloven →