§ 65. Taushetsplikt og opplysninger om vergemål
- Det er ikke taushetsbelagt at en person har verge, eller hvem vergen er.
- Rammene for oppdraget kan bare deles med dem som har lovhjemmel, eller når det er nødvendig for personen eller for godt vergearbeid.
- Blir en advokat verge, skal Advokattilsynet ha nødvendige opplysninger.
- Kongen kan gi utfyllende forskrifter.
§ 65. Unntak fra taushetsplikt
Vergemål gjelder ofte personlige forhold, og offentlige organer har taushetsplikt (plikt til å tie om det de får vite om enkeltpersoner). Først: det er ikke hemmelig at en person har fått verge, eller hvem vergen er. Det kan opplyses når det er behov for det. Rammene for oppdraget er derimot bedre beskyttet.
Rammene for vergens oppdrag kan deles i to situasjoner. Den første er når mottakeren selv har hjemmel i en lov til å få dem. Den andre er når deling er nødvendig for personen, eller for at vergen skal få gjort en god jobb. Eksempel: En tredjepart må vite hvem som handler for personen. At det finnes en verge, kan da sies uten videre. Innholdet i oppdraget kan bare deles hvis ett av de to vilkårene er oppfylt.
Andre ledd gjelder advokater. Blir en advokat eller advokatfullmektig oppnevnt til verge, har vergemålsmyndigheten plikt til å gi Advokattilsynet det som trengs av opplysninger. Taushetsplikten står ikke i veien. Dette er en plikt, ikke bare en adgang.
Tredje ledd åpner for at Kongen kan gi forskrifter om deling av slike opplysninger, blant annet om hvem som kan motta, behandle og utlevere dem.
Paragrafen hører sammen med § 66, som gir vergemålsmyndigheten adgang til å behandle personopplysninger og gi vergen relevante opplysninger om personen. Man kan si at § 66 handler om hva myndigheten selv kan samle inn og bruke, mens § 65 handler om hva som kan sies videre om vergen og oppdraget. I selve saken har nære familiemedlemmer krav på underretning etter § 60.