§ 6. Statsforvalterens oppgaver som lokal vergemålsmyndighet
- Statsforvalteren behandler vergemålssaker først og fører tilsyn med vergene.
- Vergene skal få opplæring, veiledning og bistand.
- Kongen kan gi nærmere regler, blant annet om omfanget av tilsynet.
§ 6. Den lokale vergemålsmyndigheten
Paragrafen beskriver hva statsforvalteren gjør som lokal vergemålsmyndighet. Statsforvalteren behandler vergemålssakene i første instans, det vil si at det er statsforvalteren som tar den første avgjørelsen. I tillegg fører statsforvalteren tilsyn, altså kontroll, med vergene i sitt område.
Andre ledd legger en støtteoppgave til statsforvalteren. Vergene i distriktet skal få den opplæringen, veiledningen og bistanden de trenger. Er du verge, kan du altså vente hjelp fra statsforvalteren, ikke bare kontroll. Loven sier ikke hvordan opplæringen skal gjennomføres.
Tredje ledd åpner for at Kongen i forskrift gir nærmere regler om plikten etter første og andre ledd, blant annet om hvor omfattende tilsynet skal være. Hvor grundig tilsynet skal være, avhenger derfor av hva forskriften til slutt bestemmer.
Paragrafen bygger på § 4, som utpeker statsforvalteren som lokal vergemålsmyndighet, Sysselmesteren på Svalbard, og et organ Kongen velger som sentral vergemålsmyndighet. § 5 deler landet inn i vergemålsdistrikter, ett for hver statsforvalter, og Svalbard er et eget distrikt. Tilsynet og veiledningen i § 6 gjelder vergene i statsforvalterens eget område. Den sentrale vergemålsmyndigheten etter § 7 behandler klager over statsforvalterens vedtak og fører tilsyn med hvordan statsforvalteren utfører oppgavene sine. Statsforvalteren kontrollerer altså vergene, og den sentrale myndigheten kontrollerer statsforvalteren.
Eksempel: En ny verge er usikker på hva oppdraget innebærer. Da skal statsforvalteren gi den opplæringen, veiledningen og bistanden som er nødvendig. Statsforvalteren fører samtidig tilsyn med hvordan vergen utfører oppdraget.