Vergemål for voksne: når det opprettes, og hva vergen kan gjøre

Vilkårene for vergemål for voksne

Vergemål er en ordning for voksne som ikke klarer å ta vare på egne interesser, og som trenger en annen person til å handle for seg. Hjemmelen er vergemålsloven § 20. Tre vilkår må være oppfylt.

For det første må personen ha fylt 18 år. For det andre må hun på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred, ikke være i stand til å ivareta sine interesser. For det tredje må det være behov for vergemål. En diagnose er ikke nok alene. Det som teller, er om personen faktisk trenger hjelp, og om hjelpen ikke kan ordnes på andre måter.

Loven kaller vergemålet et frivillig støttetiltak. Den som ønsker verge, skal samtykke skriftlig til selve opprettelsen, til omfanget og til hvem som skal være verge. Kan hun ikke danne, holde fast ved eller formidle sine ønsker, skal den beste tolkningen av hennes vilje og preferanser legges til grunn. Det kan ikke opprettes vergemål hvis det etter en samlet vurdering vil være i strid med hennes ønsker. Hun har dessuten rett til rimelig tilrettelegging, for eksempel at samtalen med statsforvalteren foregår på en måte hun kan følge, og at hun får god tid.

Slik opprettes vergemålet

Statsforvalteren kan avvise en begjæring som ikke kan gi grunnlag for vergemål, og en ny begjæring etter tidligere avslag uten nye opplysninger av betydning. Ellers treffer statsforvalteren vedtak om å opprette eller endre vergemål, enten av eget tiltak eller etter begjæring. Etter vergemålsloven § 56 kan personen selv, ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving og søsken begjære vergemål. Det samme kan vergen når personen allerede er under vergemål, og behandlende lege eller tilsynslege ved en helseinstitusjon der personen er innlagt. Begjæringen skal begrunnes. Institusjoner og kommunale tjenester har plikt til å melde fra til statsforvalteren hvis det må antas at en person i institusjon trenger vergemål.

Straks saken er igangsatt, sendes forhåndsvarsel til personen, med mindre hun ikke kan forstå hva saken gjelder, allerede kjenner til den, eller varsel ikke er praktisk mulig. Statsforvalteren skal legge til grunn en legeerklæring eller annen sakkyndig vurdering, uttalelser fra de som har meldt behovet, og en samtale med personen, med mindre det er umulig. Ektefelle eller samboer og barn over 18 år skal underrettes om begjæringen og om avgjørelsen. Har personen ikke slike nære familiemedlemmer, skal foreldrene underrettes. Ønsker personen det, skal statsforvalteren unnlate å underrette fraseparert ektefelle, barn over 18 år og foreldre.

Haster det, kan statsforvalteren treffe et midlertidig vedtak for å avverge vesentlig skade eller ulempe. Vedtaket om opprettelse kan påklages til den sentrale vergemålsmyndigheten av personen selv, vergen, den som har begjært vergemålet og de nærmeste pårørende som kan begjære vergemål.

Hva vergemålet omfatter, og hva det ikke gjør

Etter vergemålsloven § 21 kan vergemålet gjelde økonomiske forhold, personlige forhold eller begge. Vedtaket skal uttrykkelig si hva det omfatter og kan begrenses saklig eller i tid. Vergemålet skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.

Et vanlig vergemål fratar ikke personen den rettslige handleevnen. Hun kan selv gjøre rettslige handlinger og rå over midlene sine i den grad hun har handleevnen i behold, og hun kan kalle tilbake en disposisjon vergen har gjort, så lenge ingen har ervervet rett etter den. Enkelte forhold kan vergemålet ikke omfatte uten særskilt hjemmel i lov. Det gjelder blant annet å stemme ved valg, inngå ekteskap og opprette eller tilbakekalle testament.

Bare tingretten kan frata en person den rettslige handleevnen helt eller delvis. Det skjer etter strengere vilkår og egne regler.

Hva kan vergen gjøre, og når må statsforvalteren si ja

Innenfor mandatet foretar vergen rettslige handlinger og rår over midler på vegne av personen. Vergen skal så vidt mulig høre personen før større disposisjoner. Er personen ikke fratatt handleevnen, skal vergen gi støtte i samsvar med hennes ønsker, og kan ikke foreta en handling som etter en samlet vurdering strider mot dem (vergemålsloven § 33).

Viktige disposisjoner krever samtykke fra statsforvalteren. Det gjelder kjøp og salg av fast eiendom, pantsettelse og utleie, avhending av verdifullt løsøre, å stifte gjeld, og å begjære uskifte eller kreve skifte på hennes vegne. Vergen kan ikke gi gaver utover det som følger av skikk og bruk. Personen kan ikke pådras kausjonsansvar, med mindre vergen har samtykke fra statsforvalteren og det foreligger særlige grunner. Pengene som ikke forvaltes av statsforvalteren, skal stå på bankkonto i personens eget navn.

Hvem som blir verge, tilsyn og kostnader

Vergen må være egnet, samtykke til oppnevningen og kan ikke selv stå under vergemål. Ektefelle eller samboer kan oppnevnes hvis det er ubetenkelig, og særkullsbarn skal om mulig høres. Det kan oppnevnes to verger hvis det er hensiktsmessig, og blir de uenige, avgjør statsforvalteren. Kan den oppnevnte vergen ikke utføre oppgavene for en viss tid eller i visse saker, kan det oppnevnes en midlertidig verge. Statsforvalteren kan også engasjere faste verger.

Vergen har krav på godtgjøring og dekning av nødvendige utgifter, som den som har verge betaler. Er vergen forelder, barn, ektefelle eller samboer, kan godtgjøring bare gis hvis særlige grunner taler for det. Har personen inntekt og formue under grensene i forskrift, dekker statsforvalteren kostnadene.

Vergemålet skal oppheves eller endres hvis vilkårene ikke lenger er til stede, og det skal oppheves hvis personen trekker samtykket tilbake. Vergen kan også løses fra vervet etter rimelig varsel, og statsforvalteren kan frata en verge vervet når hensynet til personen krever det.

Vergen står under tilsyn av statsforvalteren og må gi de opplysningene om vergemålet som statsforvalteren ber om. Statsforvalteren kan pålegge vergen å registrere og vurdere eiendeler og gjeld, og vergen må føre regnskap så langt forskrift krever det. Vergen betaler utgiftene til personen av hennes egne inntekter, og statsforvalteren kan sette en grense for hvor mye vergen kan disponere. Bruk av formuen utover inntektene krever statsforvalterens samtykke.

Har personen sagt ja til hjelp og vet hva hun vil, kan en fremtidsfullmakt være et mildere alternativ. Den lages mens man er frisk og gir en person man selv har valgt, rett til å handle på sine vegne. Vergemål kan også opprettes ved siden av en fremtidsfullmakt, for forhold den ikke dekker. Nærstående kan i tillegg i noen tilfeller ordne enkle økonomiske saker som bolig og daglig underhold uten at det er opprettet verge, så lenge ingen fremtidsfullmakt dekker forholdet.

Kort oppsummert

• Vergemål for voksne kan opprettes når en person over 18 år ikke kan ivareta sine interesser på grunn av en tilstand som loven lister opp, og det er behov for det.
• Vergemålet er et frivillig støttetiltak som ikke skal være mer omfattende enn nødvendig.
• Vergen handler innenfor mandatet, hører personen, og trenger statsforvalterens samtykke ved blant annet salg av bolig, gjeldsstiftelse og gaver utover skikk og bruk.
• Vergemålet kan klages på, endres og oppheves. Bare tingretten kan frata rettslig handleevne.