Fremtidsfullmakt eller vergemål – hva er forskjellen for familien?

Odins mor fikk aldri skrevet noen fullmakt før demensen tok overhånd

Odin sin mor begynte å glemme avtaler og blande sammen regninger for snart tre år siden. Familien tenkte lenge at det bare var normal aldring, og ingen kom på å sette opp en fremtidsfullmakt mens det ennå var tid. Da fastlegen til slutt stilte en demensdiagnose i fjor, var moren ikke lenger i stand til å forstå konsekvensene av å signere et fullmaktsdokument. For Odin og søsknene hans var derfor valget allerede tatt: den eneste gjenværende veien til å få noen til å styre morens økonomi lovlig, var å søke Statsforvalteren om vergemål. I mellomtiden har de måttet be banken om midlertidige unntak for å betale husleie og strøm, noe banken bare delvis har gått med på, og det har skapt en uro i familien de gjerne skulle vært foruten midt i en allerede krevende tid. Familien lurer nå på hvor stor forskjell det egentlig ville utgjort om moren hadde rukket å opprette en fremtidsfullmakt i tide, og hva de nå må forholde seg til i stedet når den muligheten er passert.

Kontroll: hvem som velger, og når valget tas

Den mest grunnleggende forskjellen ligger i hvem som bestemmer hvem som skal ha ansvaret, og på hvilket tidspunkt det valget tas. Med en fremtidsfullmakt er det fullmaktsgiveren selv som i frisk tilstand peker ut fullmektigen, og som selv setter rammene for hva vedkommende skal kunne gjøre og hvor langt tilliten strekker seg. Ved vergemål er det Statsforvalteren som oppnevner en verge, riktignok normalt en fra familien dersom det finnes en egnet kandidat og familien er enige om hvem det bør være, men avgjørelsen tas av det offentlige og ikke av personen selv, og det skjer først etter at hjelpebehovet allerede er inntrådt. For Odins familie betyr dette at de trolig ender opp med at en av dem blir oppnevnt som verge, men det er Statsforvalteren, ikke moren, som til syvende og sist beslutter hvem det blir og hvilket mandat vedkommende får, og det tar tid å komme dit.

Statsforvalterens rolle: fra bakgrunn til løpende tilsyn

Ved en fremtidsfullmakt som ikke er stadfestet, er det offentliges rolle i utgangspunktet begrenset, siden ordningen er bygget opp som en privat avtale mellom fullmaktsgiver og fullmektig, uten at Statsforvalteren nødvendigvis er involvert i det daglige. Ved vergemål er situasjonen en helt annen. Statsforvalteren fører løpende tilsyn med vergen, kan kreve regnskap for hvordan midlene er forvaltet år for år, og skal godkjenne enkelte typer større disposisjoner før de i det hele tatt kan gjennomføres. Dette gir sterkere kontroll mot misbruk, noe som kan være en trygghet i seg selv for søsken som er bekymret for at én av dem skal få for mye makt alene, men det betyr også mer papirarbeid og mindre fleksibilitet i det daglige for den som er oppnevnt som verge, sammenlignet med en fullmektig som opererer innenfor en fullmakt fullmaktsgiveren selv har utformet i frisk tilstand.

Kostnad: hva som koster mest over tid

Å opprette en fremtidsfullmakt koster i utgangspunktet lite mer enn tiden det tar å sette opp dokumentet riktig, eventuelt med bistand fra en advokat for de mer kompliserte formuleringene rundt gaver og salg av bolig. Vergemål kan derimot medføre løpende kostnader, blant annet fordi en verge som ikke er nærstående kan ha krav på godtgjøring for arbeidet som legges ned, og fordi selve den byråkratiske prosessen rundt søknad, oppnevning og løpende oppfølging tar tid som familien ellers kunne brukt på noe annet enn skjemaer. For Odins familie betyr dette i praksis noe mer papirarbeid fremover sammenlignet med om moren hadde satt opp en fullmakt for flere år siden, selv om selve vergemålsordningen ikke nødvendigvis blir like dyr som mange frykter på forhånd, særlig når en av barna selv påtar seg vervet uten å kreve godtgjøring.

Fleksibilitet ved salg og gaver

Her er trolig den praktiske forskjellen familier merker mest. En fullmektig som opptrer etter en klart formulert fremtidsfullmakt, kan innenfor fullmaktens rammer selge bolig, disponere sparepenger og i noen grad gi gaver uten å måtte innhente forhåndsgodkjenning for hver enkelt handling. En verge må derimot som klar hovedregel innhente samtykke fra Statsforvalteren før større disposisjoner, som salg av bolig, gjennomføres, og har enda strammere rammer for å gi gaver på vegne av personen under vergemål. Odins familie vil trolig oppleve at selv opplagte og fornuftige beslutninger, som å selge morens leilighet for å finansiere et sykehjemsopphold, tar lengre tid og krever mer dokumentasjon enn om en fremtidsfullmakt hadde vært på plass fra før. Det samme gjelder mindre gaver til barnebarn i forbindelse med konfirmasjon eller lignende, noe en fullmektig med en tydelig gaveklausul kunne håndtert på egen hånd, mens en verge må vurdere hver enkelt gave opp mot regelverket og i tvilstilfeller be om avklaring fra Statsforvalteren før pengene overføres, selv når beløpet i seg selv er lite og intensjonen er åpenbar for alle i familien.

Fremtidsfullmakt eller vergemål: hvorfor det lønner seg å ordne fullmakten i tide

Nettopp denne forskjellen i fleksibilitet er grunnen til at fremtidsfullmakt som regel anbefales fremfor å vente og la vergemål bli den eneste utveien. Har man først kommet dit Odins familie har havnet, hjelper det lite å ønske at ting hadde vært annerledes. Familien bør nå konsentrere seg om selve vergemålssøknaden, sørge for at legeerklæringen fra fastlegen er så konkret og oppdatert som mulig, og gjerne be om at en av dem oppnevnes som verge fremfor en ekstern, slik at oppgaven blir liggende i familien selv om Statsforvalteren fører tilsyn underveis. Har familien yngre medlemmer eller egne foreldre som ennå er ved god helse, er den viktigste lærdommen fra saken likevel at en fremtidsfullmakt bør opprettes mens det fortsatt er et reelt valg, og ikke utsettes til valget uansett er tatt av sykdommen selv. Odin har allerede tatt kontakt med sin egen fastlege for å be om at diagnosen og legens vurdering av morens forståelsesevne dokumenteres så grundig som mulig, siden dette er noe av det Statsforvalteren vil be om før vergemålet formelt kan opprettes, og en solid legeerklæring fra starten av sparer familien for unødvendige purringer og forsinkelser underveis i saksbehandlingen.

Kort oppsummert

• Fremtidsfullmakt lar personen selv velge hvem som skal ha ansvaret, mens vergemål oppnevnes av Statsforvalteren i etterkant.
• Vergemål innebærer løpende tilsyn og krav om regnskap, mens en fremtidsfullmakt som ikke er stadfestet har mindre løpende innsyn.
• En verge trenger som hovedregel Statsforvalterens samtykke før salg av bolig, mens en fullmektig kan handle innenfor fullmaktens egne rammer.
• Vergemål kan medføre løpende kostnader til godtgjøring og saksbehandling som en fremtidsfullmakt normalt unngår.
• Når fremtidsfullmakt eller vergemål blir spørsmålet familien står i, er valget allerede tatt av sykdommen dersom ingen fullmakt ble opprettet i tide.