Varig fosterhjem: det nye tiltaket fra 2026 forklart

Hva varig fosterhjem er

Mange barn i fosterhjem vokser opp der. Før 2026 var det likevel to valg for barn som ikke skulle flytte hjem: en vanlig omsorgsovertakelse, som kan prøves på nytt hvert år, eller adopsjon, som bryter de rettslige båndene til foreldrene. Varig opphold i fosterhjem er et tredje alternativ mellom disse.

Regelen står i barnevernsloven § 5-12 og trådte i kraft 1. januar 2026. Barnet er fortsatt fosterbarn, og barnevernstjenesten har fortsatt omsorgsansvaret. Foreldrene er fortsatt barnets foreldre. Det som endrer seg, er at plasseringen blir mye vanskeligere å endre. Barnet og fosterfamilien skal kunne regne med at barnet blir der.

Tiltaket bygger alltid på en omsorgsovertakelse som allerede er vedtatt. Det kan ikke brukes ved frivillige plasseringer.

Vilkårene for varig fosterhjem

Nemnda kan vedta varig opphold når alle disse vilkårene er oppfylt:

1. Det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse.
2. Barnet har bodd minst to år i fosterhjemmet.
3. Fosterforeldrene har samtykket.
4. Det må regnes som sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, eller barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljø der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet.
5. Fosterforeldrene har vist seg egnet til å oppdra barnet som sitt eget og har utøvd omsorgen på en god måte.
6. Barnet har samtykket, hvis det er over 12 år på vedtakstidspunktet.

Toårskravet gjelder tiden i det aktuelle fosterhjemmet, ikke tiden siden omsorgsovertakelsen. Har barnet flyttet mellom fosterhjem, begynner tellingen på nytt.

Vilkåret i punkt 4 er det samme som brukes ved adopsjon uten samtykke. Nemnda må enten finne at foreldrene varig ikke kan gi god nok omsorg, eller at tilknytningen til fosterhjemmet er så sterk at en flytting vil skade barnet.

Barn under 12 år skal ikke samtykke, men de har rett til å bli hørt. Etter § 1-4 skal barnet få informasjon og mulighet til å si hva det mener, og meningen skal tillegges vekt etter alder og modenhet.

Ordet «kan» betyr at nemnda ikke må vedta varig opphold selv om vilkårene er oppfylt. Nemnda skal vurdere om det er til barnets beste.

Samvær og foreldreansvar i vedtaket

Når nemnda vedtar varig opphold, skal den samtidig ta stilling til samvær etter kapittel 7. Den skal også ta stilling til om foreldrene skal fratas foreldreansvaret etter § 5-8.

Det betyr ikke at foreldreansvaret automatisk faller bort. Fratakelse krever egne vilkår: det må foreligge særlige grunner som gjør det nødvendig for å ivareta barnet. Mange foreldre vil derfor beholde foreldreansvaret og retten til å bestemme over blant annet valg av type skole og navneendring.

Samvær etter et vedtak om varig fosterhjem kan bare prøves på nytt når det foreligger opplysninger om vesentlige endringer i barnets eller foreldrenes situasjon som kan ha betydning for samværet. Etter en vanlig omsorgsovertakelse kan foreldrene kreve ny samværssak etter 18 måneder uten slike endringer, jf. § 7-4. Den muligheten har de ikke etter et varig vedtak.

Hva som endrer seg for foreldrene

For foreldrene er den største endringen at veien tilbake blir smalere.

Ved en vanlig omsorgsovertakelse kan foreldrene kreve at nemnda vurderer tilbakeføring tolv måneder etter siste avgjørelse, jf. § 5-7. Etter et vedtak om varig opphold kan de bare kreve at nemnda behandler en sak om oppheving dersom det foreligger særlige grunner. Og nemnda skal bare oppheve vedtaket dersom det åpenbart er til barnets beste. Les mer om tilbakeføring etter omsorgsovertakelse.

Barnevernstjenestens plikt til å legge til rette for at foreldrene kan få barnet tilbake, gjelder heller ikke lenger. Etter § 5-12 siste ledd gjelder ikke § 8-3 tredje ledd når det er vedtatt varig opphold. Barnevernstjenesten skal fortsatt følge opp barnet, men arbeidet er ikke lenger rettet mot gjenforening.

Foreldrene beholder likevel det rettslige slektskapet til barnet. Barnet arver dem, har deres slekt som sin familie, og kan ha samvær med dem etter det nemnda bestemmer.

Hva som endrer seg for barnet og fosterforeldrene

For barnet er målet ro. Det skal slippe at plasseringen tas opp til ny vurdering hvert år, og kunne regne med å vokse opp der det bor.

Fosterforeldrene utøver fortsatt omsorgen på vegne av barnevernstjenesten etter § 5-4. Vesentlige avgjørelser skal fortsatt avklares med barnevernstjenesten. Men oppfølgingen blir mer skreddersydd. Barnevernstjenesten og fosterforeldrene skal avtale omfanget av oppfølgingen av fosterfamilien etter § 9-6 annet ledd. Fosterhjemsforskriften sier at også oppfølgingsbesøkene avtales.

Tilsynet fra fosterhjemskommunen fortsetter, men med minst to besøk i året i stedet for fire.

Varig fosterhjem gjør ikke fosterforeldrene til barnets foreldre. Det er bare adopsjon som gjør det. Barnet beholder sitt navn, sitt slektskap og sin arverett etter de biologiske foreldrene.

Fosterforeldrene får ikke mer bestemmelsesrett over barnet enn før. Har foreldrene foreldreansvaret, er det fortsatt de som samtykker til for eksempel navneendring eller utmelding av et trossamfunn. Skal fosterforeldrene ha en sterkere stilling, må nemnda frata foreldrene foreldreansvaret, eller saken må gjelde adopsjon.

Fosterforeldrene kan heller ikke uten videre si opp oppdraget og regne med at barnet flytter. Varig opphold forutsetter at de har samtykket til å ha barnet hos seg under oppveksten. Endrer situasjonen seg likevel, for eksempel ved alvorlig sykdom, er det barnevernstjenesten som må finne en løsning for barnet.

Slik behandles saken

Saken innledes ved at kommunen sender en begjæring om tiltak til nemnda, jf. § 14-8. I praksis vil barnevernstjenesten ofte ta initiativet etter samtaler med fosterforeldrene. Fosterforeldrenes samtykke må foreligge, og barn over 12 år må samtykke.

Foreldrene er part i saken og har de vanlige rettighetene i nemnda, blant annet til å uttale seg, føre bevis og få dokumentinnsyn. Les mer om hvordan et møte i nemnda foregår. Barn over 15 år er også part.

Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter § 14-25, slik som andre vedtak fra nemnda.

Kort oppsummert

• Varig fosterhjem er et nytt vedtak fra 1. januar 2026 for barn som skal vokse opp i fosterhjemmet.
• Det krever omsorgsovertakelse, minst to år i fosterhjemmet, samtykke fra fosterforeldrene og fra barn over 12 år.
• Nemnda skal samtidig ta stilling til samvær og foreldreansvar.
• Foreldrene kan bare kreve oppheving ved særlige grunner, og nemnda skal bare oppheve når det åpenbart er til barnets beste.
• Barnet er fortsatt fosterbarn med rettslig tilknytning til foreldrene, i motsetning til ved adopsjon.