§ 8-3. Oppfølging av barn og foreldre etter omsorgsovertakelse

Etter at en omsorgsovertakelse er satt i verk, er ikke jobben til barnevernstjenesten over. Den skal følge barnet opp og holde øye med at det utvikler seg godt og får forsvarlig omsorg der det bor. Paragrafen gjelder både barnet og foreldrene, og den bygger på at en omsorgsovertakelse ikke nødvendigvis er permanent.

Foreldrene skal ikke bli stående alene. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan de har det og utvikler seg, og ta kontakt kort tid etter omsorgsovertakelsen. Foreldrene skal da få tilbud om veiledning og oppfølging. Hvis de ønsker det, skal barnevernstjenesten formidle kontakt med andre hjelpeinstanser.

Tredje ledd er særlig viktig. Hvis hensynet til barnet ikke taler imot, skal barnevernstjenesten åpne for at foreldrene kan overta omsorgen igjen. Den skal jevnlig vurdere om tiltaket må endres, blant annet om det er grunnlag for å reise sak om at omsorgsovertakelsen oppheves. Det kan også bli aktuelt med andre tiltak som gir barnet ro og stabilitet. Barnets behov er altså den ytterste grensen for hvor langt tilbakeføring kan gå.

Barnevernstjenesten skal lage en plan så snart som mulig etter nemndas vedtak. Planen skal beskrive barnets omsorgssituasjon og hvordan barn og foreldre følges opp. Den skal blant annet si noe om barnets behov og om hva som kan hjelpe foreldrene til å få omsorgen tilbake. Planen endres hvis barnets behov tilsier det.

Tilbakeføring henger sammen med § 5-7, som paragrafen selv viser til. Etter den skal nemnda oppheve vedtaket når det er «overveiende sannsynlig» at foreldrene igjen kan sørge for forsvarlig omsorg. Det gjelder likevel ikke hvis barnet har blitt så knyttet til menneskene og miljøet der det bor at en flytting kan gi alvorlige problemer. Partene kan dessuten ikke kreve ny behandling de første tolv månedene etter en endelig avgjørelse, med mindre det er vesentlige endringer i barnets situasjon. Regelen om varig opphold i fosterhjem, § 5-12, viser tilbake hit.