§ 9-6. Oppfølging av barn i fosterhjem og av fosterfamilien

Denne paragrafen fordeler ansvaret rundt et barn som bor i fosterhjem. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen, altså kommunen som har ansvaret for barnet, skal følge opp barnet i fosterhjemmet. Loven viser her til kapittel 8. Som en del av oppfølgingen kan barnevernstjenesten tilby støttehjem, et hjem som avlaster.

Fosterfamilien skal også følges opp så lenge barnet bor hos den. Omsorgskommunen skal gi fosterforeldrene godtgjøring og dekke utgiftene deres. Er fosterforeldre på grunn av oppdraget helt eller delvis uten annet arbeid, kommer det en egen godtgjøring for tjenestepensjonen de da ikke får opptjent.

Noen fosterhjem tilbys av barne-, ungdoms- og familieetaten. For disse hjemmene er det etaten, ikke kommunen, som har ansvaret for oppfølgingen av barnet og fosterfamilien, for godtgjøring og utgiftsdekning og for et eventuelt støttehjem. Etaten skal også rekruttere og gi grunnleggende opplæring til fosterhjem, og kan i særlige tilfeller tilby spesialisert fosterhjem. Dette følger av en henvisning til § 16-3.

Paragrafen er én i en serie i kapittel 9. Kravene til fosterforeldrene står i § 9-3, og valg og godkjenning av hjemmet i § 9-5. Den skriftlige avtalen mellom omsorgskommunen og fosterforeldrene om hva hver part forplikter seg til, kommer fra § 9-7. Tilsyn med barnet er et eget kommunalt ansvar i § 9-10 og ligger hos kommunen der fosterhjemmet ligger. Det kan dermed være to ulike kommuner involvert: omsorgskommunen følger opp, og kommunen der hjemmet ligger fører tilsyn. Fosterforeldres rett til å uttale seg står i § 9-8. Reglene om varig opphold i fosterhjem (§ 5-12) og om omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere (§ 11-1) viser hit.