§ 5-12. Varig opphold i fosterhjem

Barnevernsloven·LOV-2021-06-18-97
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 5-12. Varig opphold i fosterhjem

Barneverns- og helsenemnda kan vedta varig opphold i fosterhjem dersom det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, barnet har bodd minst to år i fosterhjemmet, fosterforeldrene har samtykket og følgende vilkår er oppfylt:
  1. det må regnes som sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, eller at barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet
  2. fosterforeldrene har vist seg egnet til å oppdra barnet som sitt eget og har utøvd omsorgen for barnet på en god måte
  3. barnet, når det er over 12 år, har samtykket på vedtakstidspunktet.
Når nemnda vedtar varig opphold i fosterhjem, skal den ta stilling til samvær, jf. kapittel 7, og til om foreldrene skal fratas foreldreansvaret, jf. § 5-8.
De private partene kan bare kreve at nemnda behandler en sak om endring av samvær dersom det foreligger opplysninger om vesentlige endringer i barnets eller foreldrenes situasjon som kan ha betydning for samværsspørsmålet.
De private partene kan bare kreve at nemnda behandler en sak om opphevelse av vedtaket om varig opphold i fosterhjem dersom det foreligger særlige grunner. Barneverns- og helsenemnda skal oppheve vedtaket om varig opphold i fosterhjem dersom det åpenbart er til barnets beste.
Barnevernstjenesten og fosterforeldrene må avtale omfanget av oppfølging etter § 9-6 annet ledd. § 8-3 tredje ledd gjelder ikke når nemnda fatter vedtak om varig opphold i fosterhjem.
Kilde: Lovdata — Barnevernsloven § 5-12
Hva betyr dette?

Paragrafen gir nemnda adgang til å vedta at barnet skal bo varig i fosterhjem. Det forutsetter at det allerede er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, at barnet har hatt fosterhjemmet som bosted i minst to år, og at fosterforeldrene har samtykket. I tillegg må to vilkår være oppfylt. Det ene er at foreldrene ikke på varig basis kan gi barnet forsvarlig omsorg, eller at barnet har fått så sterk tilknytning at flytting kan gi alvorlige problemer. Det andre er at fosterforeldrene er egnet og har gitt god omsorg. Et barn over 12 år må også ha samtykket.

Vedtaket får flere følger. Nemnda må samtidig ta stilling til samvær mellom barnet og foreldrene og til om foreldrene skal fratas foreldreansvaret etter § 5-8. Barnevernstjenesten og fosterforeldrene må avtale hvor mye oppfølging fosterfamilien skal få, jf. § 9-6, som gir barnevernstjenesten i omsorgskommunen ansvar for å følge opp både barnet og fosterfamilien, blant annet med godtgjøring og utgiftsdekning. Kravet i § 8-3 tredje ledd om at barnevernstjenesten skal arbeide for at foreldrene får barnet tilbake, gjelder ikke her.

De private partene i saken kan bare kreve ny behandling av samvær hvis det har skjedd store forandringer hos barnet eller foreldrene. Ny behandling av selve vedtaket kan bare kreves når det foreligger særlige grunner, og nemnda skal oppheve vedtaket hvis det er åpenbart best for barnet.

Eksempel: et barn har bodd hos fosterforeldre i mer enn to år og er sterkt knyttet til dem. Fosterforeldrene vil beholde barnet, og barnet er over 12 år og samtykker. Nemnda kan da vedta varig opphold og må samtidig avgjøre samvær og spørsmålet om foreldreansvar.

Paragrafen bygger på omsorgsovertakelsen og hører sammen med § 5-8 om fratakelse av foreldreansvar. Vilkårene om foreldrenes omsorgsevne og tilknytning er de samme som for adopsjon i § 5-10, men adopsjon krever i tillegg særlig tungtveiende grunner og at foreldreansvaret er fratatt. Besøkskontakt etter adopsjon i § 5-11 gjelder ikke ved varig fosterhjem. Oppheving av selve omsorgsovertakelsen er regulert i § 5-7.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i barnevernsloven →
Gratis vurdering av din sak