§ 5-4. Hvem bestemmer for barnet etter omsorgsovertakelse

Barnevernsloven·LOV-2021-06-18-97

Kort oppsummert

Etter omsorgsovertakelsen har barnevernstjenesten omsorgsansvaret og treffer avgjørelser på barnets vegne.
Fosterforeldre eller institusjon utøver omsorgen på tjenestens vegne, i samarbeid med den.
Er tjenesten uenig i deres vurdering av barnets beste, er det tjenestens beslutning som gjelder.
Foreldrene beholder foreldreansvar bare for barnets grunnleggende personlige forhold.

Lovteksten ordrett

§ 5-4. Ansvaret for barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse

Etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet. Barnevernstjenesten skal gi barnet forsvarlig omsorg og skal ta avgjørelser på vegne av barnet, med mindre avgjørelsen ligger til foreldrene etter tredje ledd eller til vergen.

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor, utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten og kan treffe alle avgjørelser på vegne av barnet som omfattes av barnevernstjenestens myndighet etter første ledd annet punktum. Fosterforeldrene og institusjonen skal utøve omsorgen i samarbeid med barnevernstjenesten, og vesentlige avgjørelser skal avklares med den. Dersom barnevernstjenesten mener at fosterforeldrenes eller institusjonens vurderinger ikke er til barnets beste, skal fosterforeldrene eller institusjonen rette seg etter barnevernstjenestens beslutning.

Foreldrenes foreldreansvar er begrenset til avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold, som valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn.

Kilde: Lovdata — Barnevernsloven § 5-4

Hva betyr dette?

Etter en omsorgsovertakelse flytter ansvaret for barnets omsorg og avgjørelser fra foreldrene til barnevernstjenesten. Tjenesten skal sørge for at omsorgen er forsvarlig, og den treffer beslutninger på barnets vegne. Unntakene er avgjørelser som hører hjemme hos foreldrene etter tredje ledd, og avgjørelser som vergen har ansvar for.

Den som faktisk har barnet boende, altså fosterforeldrene eller institusjonen, tar seg av omsorgen på tjenestens vegne. De kan ta de avgjørelsene som hører inn under tjenestens myndighet. De skal samarbeide med tjenesten, og større avgjørelser må tjenesten være med på. Mener tjenesten at en vurdering ikke er til barnets beste, går tjenestens beslutning foran. Et eksempel med lovens roller: fosterforeldrene og barnevernstjenesten er uenige om hva som er best for barnet. Da må fosterforeldrene følge barnevernstjenestens beslutning.

Foreldrene beholder foreldreansvaret, men bare for barnets grunnleggende personlige forhold. Loven nevner blant annet navneendring og medlemskap i tros- eller livssynssamfunn som eksempler. Foreldreansvaret er altså ikke borte, men sterkt begrenset. Vil nemnda gå lenger, må det skje gjennom et eget vedtak om fratakelse av foreldreansvaret. Det krever både at omsorgsovertakelse er vedtatt og at det foreligger særlige grunner, se § 5-8.

Paragrafen må leses sammen med naboene. Paragraf 5-3 bestemmer hvor barnet skal bo, § 5-5 setter vilkår for når barnevernstjenesten kan flytte barnet, og § 5-7 gjelder når nemnda må oppheve omsorgsovertakelsen. Barnevernstjenestens omsorgsansvar er dermed bundet av regler rundt seg. Et vedtak om flytting kan dessuten påklages til barneverns- og helsenemnda.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i barnevernsloven →