Besøkskontakt etter adopsjon fra barnevernet

Besøkskontakt etter adopsjon: et unntak fra hovedregelen om at alt opphører

Deka mistet omsorgen for sønnen sin da han var to år, etter en lang barnevernssak. Han ble adoptert bort til en familie som ønsket å gi ham et stabilt hjem, og adopsjonen brøt i utgangspunktet alle rettslige bånd mellom Deka og sønnen.

Det hun ikke visste, var at nemnda samtidig hadde vurdert om hun skulle få beholde en begrenset kontakt med gutten selv etter adopsjonen. Svaret ble ja, med to besøk i året under tilsyn - en ordning som verken gjør henne til mor i lovens forstand igjen, eller fjerner kontakten helt.

Adopsjon som barnevernstiltak kan kombineres med en snever kontaktordning

Adopsjon etter barnevernsloven bryter i utgangspunktet alle rettslige bånd mellom barnet og den biologiske familien, i motsetning til en ordinær omsorgsovertakelse der foreldrene beholder foreldreansvar og som regel har rett til samvær. Loven åpner likevel for at nemnda kan fastsette en begrenset besøkskontakt mellom barnet og biologiske foreldre eller søsken samtidig med at adopsjonen besluttes, dersom dette anses å være til beste for barnet.

Terskelen ligger i at kontakten ikke skal true stabiliteten adopsjonen skal gi, og omfanget er derfor gjennomgående langt mindre enn ved en ordinær samværsordning etter en omsorgsovertakelse uten adopsjon.

Bakgrunnen for regelen er at lovgiver ønsket å myke opp det tidligere strenge skillet mellom adopsjon og fortsatt kontakt, nettopp fordi forskning har vist at noen barn har godt av å beholde en viss forbindelse til opphavet sitt selv når omsorgen er varig overført til andre. Samtidig er det ingen automatikk i at besøkskontakt fastsettes bare fordi adopsjonen besluttes - nemnda må konkret vurdere om nettopp dette barnet er tjent med det, og i mange saker konkluderes det med at det ikke er det.

Slik fungerer besøkskontakten i praksis for de involverte

I praksis fastsettes gjerne ett til to besøk i året, ofte med tilsyn til stede de første gangene, og med adoptivforeldrene som dem som avgjør de praktiske rammene innenfor det nemnda har bestemt. Adoptivforeldrene har hovedansvaret for barnet og for å legge til rette for kontakten, mens den biologiske forelderen ikke har noen selvstendig rett til å kreve endringer i hyppighet eller form.

Ønsker adoptivforeldrene på et senere tidspunkt å redusere eller stanse kontakten, for eksempel fordi den oppleves som en belastning for barnet, må dette som regel tas opp på nytt overfor barneverntjenesten eller nemnda, og ikke bare avgjøres ensidig av adoptivforeldrene alene.

For Deka betydde ordningen i praksis to formiddager i året, avtalt god tid i forveien, der en tilsynsperson fra barneverntjenesten var til stede de første gangene. Etter hvert som gutten ble tryggere på henne, ble spørsmålet om tilsyn fortsatt var nødvendig, tatt opp igjen - en påminnelse om at selv en fastsatt besøkskontakt sjelden er statisk over tid, men kan justeres i takt med hvordan relasjonen utvikler seg.

Dette bør du gjøre, som biologisk forelder eller som adoptivforelder

Er du biologisk forelder og mener kontaktordningen ikke overholdes, dokumenter avlyste eller endrede besøk skriftlig, slik Deka lærte seg å gjøre etter det første avlyste besøket, og ta kontakt med barneverntjenesten som fulgte saken din for å be om en vurdering, i stedet for å konfrontere adoptivforeldrene direkte.

Er du adoptivforelder og mener kontakten ikke lenger er til barnets beste, meld fra til barneverntjenesten før du selv endrer eller stanser ordningen, siden en ensidig endring kan bli vurdert som brudd på det nemnda har bestemt. Det finnes ingen automatisk frist for å be om en ny vurdering i noen av retningene, men jo tidligere bekymringen meldes, desto lettere er det å dokumentere hva som faktisk har skjedd.

Når en advokat eller bistandsadvokat bør inn i saken

Uenighet om besøkskontakt etter adopsjon havner sjelden i vanlig samtale alene, siden begge parter har sterke følelser involvert og ulike roller etter loven. Advokat bør du bruke om barneverntjenesten avslår å ta opp saken på nytt, om en av partene vurderer søksmål for å endre ordningen, eller om du som biologisk forelder trenger bistand for å forstå hva vedtaket faktisk ga deg rett til.

I nemndsaker gis det ofte fri rettshjelp uten behovsprøving, så spør konkret om dette, eller sjekk selv med fri rettshjelp-sjekken, før du takker nei til advokatbistand av kostnadshensyn.

Vær forberedt på at prosessen tar tid uansett hvem som fører saken. Nemnda skal veie flere hensyn samtidig, og en ny vurdering av en fastsatt besøkskontakt er sjelden noe som avgjøres på et par uker. Det er en av grunnene til at det lønner seg å komme i gang tidlig, i stedet for å vente og se om situasjonen løser seg av seg selv.

Kort oppsummert

• Besøkskontakt etter adopsjon er et unntak nemnda kan fastsette samtidig med selve adopsjonsvedtaket.
• Omfanget er som regel langt mindre enn ordinært samvær, ofte ett til to besøk i året.
• Adoptivforeldrene styrer de praktiske rammene, men kan ikke ensidig stanse en fastsatt ordning.
• Uenighet meldes til barneverntjenesten, ikke løses direkte mellom partene alene.
• Fri rettshjelp gis ofte uten behovsprøving i saker som behandles av nemnda.