Utløser det skatt når selskapet kjøper tilbake aksjer?

Hva et tilbakekjøp er

Et tilbakekjøp (selskapet kjøper egne aksjer) betyr at selskapet erverver aksjer fra aksjonærer og ofte beholder dem selv. Aksjeloven tillater det på bestemte vilkår. Generalforsamlingen må gi styret fullmakt med flertall som for vedtektsendring. Fullmakten kan gjelde i høyst to år og må angi hvor mange aksjer som kan kjøpes og det laveste og høyeste beløpet som kan betales (aksjeloven § 9-4). Vederlaget må dessuten ligge innenfor midlene selskapet kan dele ut som utbytte (§ 9-3). Fullmakten må være registrert i Foretaksregisteret før selskapet kan kjøpe, og selskapet kan bare erverve aksjer som er fullt innbetalt. Mer om selskapets adgang til å kjøpe egne aksjer finner du i kan selskapet kjøpe sine egne aksjer.

Poenget for deg som aksjonær er at et tilbakekjøp er et tilbud. Du velger selv om du vil selge. Tilbudet kommer gjerne som en melding til alle aksjonærene eller som kjøp over børs, og vilkårene står i tilbudet. Les hva som gjelder for pris og frist før du bestemmer deg.

Selger du, regnes det som salg

Selger du aksjer til selskapet, er det realisasjon på samme måte som om du hadde solgt til en annen investor. Skatteloven sier at gevinst ved realisasjon av aksje regnes som skattepliktig inntekt, og at tap kan trekkes fra (skatteloven § 10-31). Gevinsten eller tapet er vederlaget minus inngangsverdien (§ 10-32).

For en personlig aksjonær trekkes først ubenyttet skjerming fra gevinsten. Resten oppjusteres med 1,72 og skattlegges som alminnelig inntekt. Et tap oppjusteres også med 1,72 og kan føres til fradrag.

Selger du i børsmarkedet og selskapet er kjøperen, ser du ikke forskjell på det og et vanlig salg. Skatten er den samme.

Eier du aksjer i samme selskap som du har kjøpt ved flere anledninger, anses de aksjene du anskaffet først, for å være solgt først (først inn, først ut, § 10-36). Selskapet kan beholde de tilbakekjøpte aksjene eller slette dem ved å sette ned aksjekapitalen. For deg som selger spiller det ingen rolle. Skatten avhenger av at du har solgt aksjene, ikke av hva selskapet gjør med dem etterpå. Salget skal føres i skattemeldingen for det året det skjedde, og du bør kontrollere at salgsbeløp og inngangsverdi stemmer.

Når overskytende vederlag kan bli utbytte

Skatteloven definerer utbytte som enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra selskapet til aksjonæren (§ 10-11 annet ledd). Betaler selskapet langt mer enn aksjene er verdt, er den delen som overstiger verdien, i prinsippet en slik overføring. Da kan den regnes som utbytte, og ikke som salgsvederlag. Utbytte skattlegges hos aksjonæren som alminnelig inntekt etter fradrag for skjerming, oppjustert med 1,72 (§ 10-11 første ledd). Det gir ikke fradrag for inngangsverdien slik et salg gjør, så forskjellen i skatt kan bli stor.

Det er mest aktuelt når selskapet kjøper av én eller noen få aksjonærer til en pris over det aksjene er verdt. Kjøper selskapet til en markedspris, er det et vanlig salg.

Aksjonærer som ikke selger

Eier du aksjer og lar være å selge, skjer det ingenting skattemessig hos deg. Du realiserer ingenting, så det oppstår ingen gevinst eller noe tap. Skjermingsgrunnlaget og inngangsverdien på aksjene dine endres ikke av at selskapet kjøper aksjer fra andre.

Tilbakekjøpet kan likevel ha en indirekte virkning. Eierandelen din i selskapet øker når antallet aksjer utenfor selskapet minker. Det er ikke en skattepliktig hendelse. Skattleggingen kommer når du selger eller får utbytte.

Kort oppsummert

• Selger du aksjer til selskapet i et tilbakekjøp, er det et vanlig salg. Gevinst skattlegges, og tap kan trekkes fra.
• Aksjonærer som ikke selger, skattlegges ikke av tilbakekjøpet.
• For personlige aksjonærer trekkes ubenyttet skjerming fra, og resten av gevinsten oppjusteres med 1,72.
• Betaler selskapet mer enn aksjene er verdt, kan den overskytende delen regnes som utbytte.
• Selskapet må ha en fullmakt fra generalforsamlingen og kan bare betale innenfor utbyttemidlene.