§ 9-4. Fullmakt fra generalforsamlingen til å erverve egne aksjer
- Selskapet kan bare erverve egne aksjer etter en fullmakt fra generalforsamlingen til styret.
- Fullmakten gjelder høyst to år og må angi høyeste pålydende samt laveste og høyeste pris.
- Generalforsamlingen fastsetter også hvordan erverv og salg av egne aksjer kan skje.
- Fullmakten må være registrert i Foretaksregisteret før aksjer kan erverves.
§ 9-4. Fullmakt fra generalforsamlingen
Paragrafen sier at styret ikke kan kjøpe selskapets egne aksjer på eget initiativ. Generalforsamlingen må først gi styret en fullmakt, og den må vedtas med samme flertallskrav som gjelder for å endre vedtektene. Slik får aksjeeierne kontroll over om og hvordan selskapet bruker penger på egne aksjer.
Fullmakten har tydelige rammer. Den må oppgi høyeste samlede pålydende (beløpet aksjene lyder på) for aksjene selskapet kan erverve. Den må også nevne laveste og høyeste pris som kan betales. I tillegg skal generalforsamlingen bestemme på hvilke måter selskapet kan erverve og avhende egne aksjer.
Fullmakten virker ikke før den er registrert. Generalforsamlingens beslutning skal meldes til Foretaksregisteret, og selskapet kan først erverve aksjer etter fullmakten når registreringen er på plass. Eksempel: Generalforsamlingen vedtar en fullmakt, og styret kjøper aksjer dagen etter, før meldingen er registrert. Kjøpet mangler da dekning i fullmakten.
Paragrafen er ett av flere krav i kapitlet. § 9-2 åpner for erverv på andre måter enn tegning, og § 9-3 krever at vederlaget ligger innenfor rammen for utbytte. § 9-5 utvider reglene i §§ 9-2 til 9-4 til avtalepant i egne aksjer. § 9-6 har unntak fra kravene, og § 9-7 regulerer følgene av ulovlig erverv. Reglene gjelder etter § 9-8 tilsvarende når et datterselskap erverver aksjer i morselskapet.