Hva er en aksjegevinst?

En gevinst er forskjellen mellom det du solgte aksjen for, og det du kjøpte den for. Solgte du for mer enn du betalte, har du en gevinst som skal skattlegges. Solgte du for mindre, har du et tap, som du faktisk får fradrag for.

Enkel utgangsformel: Salgssum − kjøpesum (inngangsverdi) − skjermingsfradrag = skattepliktig gevinst

Slik regnes skatten – steg for steg

  1. Finn gevinsten: salgssum minus det du kjøpte for.
  2. Trekk fra skjermingsfradraget (mer om det under).
  3. Gang resultatet med oppjusteringsfaktoren 1,72.
  4. Gang det med skattesatsen 22 prosent.

Eller enklere: effektiv sats er 22 % × 1,72 = 37,84 % av gevinsten (etter skjerming).

Et konkret regneeksempel

Vidar kjøpte aksjer for 100 000 kr og solgte dem senere for 160 000 kr. Vi ser bort fra skjerming i første omgang.

  • Gevinst: 160 000 − 100 000 = 60 000 kr
  • Oppjustert: 60 000 × 1,72 = 103 200 kr
  • Skatt: 103 200 × 22 % = 22 704 kr

Eller direkte: 60 000 × 37,84 % = 22 704 kr. Samme svar.

Vidar sitter altså igjen med 60 000 − 22 704 = 37 296 kr etter skatt av gevinsten.

Hva er skjermingsfradraget?

Skjermingsfradraget er en liten skattefri "bunn" på avkastningen din. Tanken er at en helt risikofri avkastning (som om du hadde hatt pengene trygt plassert) ikke skal skattlegges ekstra hardt. Fradraget regnes ut som kjøpesummen ganget med en skjermingsrente som fastsettes hvert år. For inntektsåret 2025 var skjermingsrenten 4,4 prosent.

Ubenyttet skjerming kan spares opp år for år så lenge du eier aksjen, og brukes når du selger.

Eksempel: Wenche kjøpte aksjer for 200 000 kr og solgte etter ett år med 25 000 kr gevinst. Hun har et oppspart skjermingsfradrag på 200 000 × 4,4 % = 8 800 kr.

  • Gevinst: 25 000 kr
  • Etter skjerming: 25 000 − 8 800 = 16 200 kr
  • Oppjustert: 16 200 × 1,72 = 27 864 kr
  • Skatt: 27 864 × 22 % = 6 130 kr

Uten skjerming ville skatten vært 25 000 × 37,84 % = 9 460 kr. Skjermingen sparte henne for ca. 3 330 kr.

Hva med tap?

Tap på aksjer gir fradrag. Tapet oppjusteres på samme måte med 1,72 og reduserer den skattepliktige inntekten din. Selger du én aksje med gevinst og en annen med tap samme år, går de mot hverandre.

Eksempel: Yngve har 50 000 kr gevinst på én aksje og 20 000 kr tap på en annen. Netto: 30 000 kr gevinst, som skattlegges med 37,84 % = 11 352 kr.

Slik fungerer det med flere kjøp til ulik pris

Mange kjøper litt aksjer av gangen over tid. Da har du flere "inngangsverdier". Når du selger, brukes som hovedregel "først inn, først ut" – de eldste aksjene regnes som solgt først. Dette kan påvirke hvor stor gevinsten blir.

Eksempel: Unni kjøpte 100 aksjer for 100 kr stykket (10 000 kr) i 2022, og 100 aksjer til for 150 kr stykket (15 000 kr) i 2024. Hun selger 100 aksjer for 200 kr stykket (20 000 kr). - Etter "først inn, først ut" selger hun de eldste først: inngangsverdi 10 000 kr - Gevinst: 20 000 − 10 000 = 10 000 kr (før skjerming) - Skatt: 10 000 × 37,84 % = 3 784 kr

Hadde de nyeste aksjene blitt regnet som solgt, ville gevinsten vært bare 5 000 kr. Derfor er rekkefølgen viktig.

Aksjesparekonto (ASK) – en viktig praktisk detalj

Eier du børsnoterte aksjer og aksjefond på en aksjesparekonto, kan du kjøpe og selge inne på kontoen uten å skatte av gevinsten før du tar pengene ut. Det gir en utsettelse som kan være gunstig. Skatten beregnes etter samme modell når du til slutt tar ut mer enn det du har satt inn.

En ekstra fordel: på en aksjesparekonto kan du ta ut det du opprinnelig satte inn (innskuddet) helt skattefritt først, og det er bare gevinsten på toppen som skattlegges. Det gir fleksibilitet hvis du trenger litt penger uten å utløse skatt.

Når selger du egentlig "med tap" som teller?

Et tap gir bare fradrag når det er reelt realisert, altså når du faktisk har solgt. Et fond som har falt i verdi, gir ikke fradrag før du selger andelene. Noen velger derfor å selge taps-posisjoner før årsskiftet for å få fradraget samme år som de har gevinster å motregne mot. Dette er lovlig skatteplanlegging så lenge salget er reelt.

Et komplett regneeksempel med skjerming og oppspart skjerming

Tobias kjøpte aksjer for 150 000 kr i 2023 og solgte dem i 2025 for 230 000 kr. Han har et oppspart skjermingsfradrag på 12 000 kr (akkumulert over årene han eide aksjen).

  • Gevinst: 230 000 − 150 000 = 80 000 kr
  • Etter skjerming: 80 000 − 12 000 = 68 000 kr
  • Oppjustert: 68 000 × 1,72 = 116 960 kr
  • Skatt: 116 960 × 22 % = 25 731 kr

Tobias sitter igjen med 80 000 − 25 731 = 54 269 kr av gevinsten. Uten den oppsparte skjermingen ville skatten vært 80 000 × 37,84 % = 30 272 kr, så skjermingen sparte ham over 4 500 kr. Dette viser hvor verdifullt det er at skjermingen samles opp år for år.

Hva med valuta og utenlandske aksjer?

Eier du utenlandske aksjer, regnes gevinsten i norske kroner. Det betyr at også svingninger i valutakursen kan påvirke gevinsten din. Selger du en amerikansk aksje, omregnes både kjøp og salg til kroner på de respektive tidspunktene. Dette føres ofte ikke automatisk, så her må du være ekstra nøye i skattemeldingen.

Praktiske råd

  • Det meste rapporteres automatisk til skattemeldingen for børsnoterte aksjer og fond, men kontroller at inngangsverdier og skjerming stemmer.
  • Husk å føre opp tap – de gir deg fradrag.
  • Vurder aksjesparekonto for å utsette skatten på børsnoterte aksjer og aksjefond.

Kilder, forklart enkelt

Aksjonærmodellen, med oppjustering og skjerming, følger av skatteloven kapittel 10. Skjermingsrenten fastsettes av Skatteetaten hvert år og publiseres på skatteetaten.no. Skatteetaten har egne sider om skatt på aksjer.

Oppjusteringsfaktoren (1,72) og skjermingsrenten endres jevnlig og er politisk omstridt. Tallene gjelder 2025/2026. Sjekk alltid ferske tall på skatteetaten.no.

Kort oppsummert

Du skatter av aksjegevinst ved å trekke fra skjermingsfradraget, oppjustere resten med faktoren 1,72 og skattlegge med 22 prosent – en effektiv sats på 37,84 prosent i 2025/2026. Tap gir fradrag etter samme modell. Skjermingsfradraget gjør skatten litt lavere, og aksjesparekonto kan utsette den. Kontroller tallene i skattemeldingen, og hold deg oppdatert på skatteetaten.no.

Dette er generell informasjon om skattereglene, ikke individuelt skatteråd. Skattesatser og beløpsgrenser endres årlig — kontroller alltid mot oppdaterte tall på skatteetaten.no før du baserer deg på dem.