Hovedregelen for AS: ti prosent
For et vanlig aksjeselskap gjelder en klar grense: den samlede pålydende verdien av selskapets beholdning av egne aksjer kan etter ervervet ikke overstige ti prosent av aksjekapitalen (asl. § 9-2). Legg merke til at grensen knytter seg til pålydende verdi, ikke til hva selskapet faktisk betalte for aksjene.
Et eksempel gjør dette tydelig. Trondheim Trykk AS har en aksjekapital på 1 000 000 kroner, fordelt på 1 000 aksjer med pålydende 1 000 kroner. Ti prosent av aksjekapitalen er 100 000 kroner i pålydende. Det betyr at selskapet kan eie inntil 100 egne aksjer (100 × 1 000 = 100 000 kroner pålydende). Eier de allerede 30 egne aksjer fra før, kan de kjøpe maksimalt 70 til.
Forskjellen mellom AS og ASA
Tidligere gjaldt den samme ti-prosent-grensen også for allmennaksjeselskaper (ASA). For ASA er denne kvantitative tallgrensen senere endret for å tilpasses EU/EØS-reglene, slik at ASA ikke lenger er bundet av den faste ti-prosent-grensen på pålydende på samme måte. Men dette gjelder altså ASA — store selskaper som ofte er børsnoterte. For et vanlig lite AS, som de aller fleste gründere driver, er det ti-prosent-grensen i asl. § 9-2 som gjelder. Er du i tvil om akkurat ditt selskap, sjekk gjeldende ordlyd på lovdata.no, siden reglene på dette området har vært gjenstand for endringer.
Den viktigste grensen i praksis: fri egenkapital
Selv om ti-prosent-grensen er den mest kjente, er det ofte den frie egenkapitalen som er den reelle begrensningen. Selskapet kan bare bruke penger det lovlig kunne delt ut som utbytte til å kjøpe egne aksjer (asl. § 9-3, jf. § 8-1). Har selskapet liten fri egenkapital, kan det i praksis kjøpe langt færre aksjer enn ti prosent — rett og slett fordi det ikke har penger til overs.
La oss illustrere: Hvis Trondheim Trykk AS bare har 40 000 kroner i fri egenkapital, men hver aksje koster 1 500 kroner å kjøpe tilbake, kan selskapet bare kjøpe 26 aksjer (40 000 / 1 500 ≈ 26) — selv om ti-prosent-grensen i og for seg ville tillatt 100. Den strengeste av de to grensene er den som gjelder.
Hva om grensen overskrides?
Hvis selskapet av en eller annen grunn kommer over ti-prosent-grensen — for eksempel ved at det erverver egne aksjer som utlegg for et krav, eller ved arv eller fusjon — må de overskytende aksjene avhendes eller slettes innen rimelig tid. Loven krever at den overskytende beholdningen ikke blir stående permanent. Aksjene må selges eller slettes ved kapitalnedsettelse så snart som mulig.
Hva «teller» som egne aksjer?
Det er ikke bare aksjer selskapet selv eier som teller med. Aksjer som eies av et datterselskap, regnes også med i visse sammenhenger. Poenget er å hindre at man omgår grensen ved å la et datterselskap holde aksjene i stedet. For et lite AS uten datterselskaper er dette sjelden et tema, men det er greit å være klar over.
Praktisk sjekkliste før tilbakekjøp
- Regn ut ti-prosent-grensen i pålydende verdi: ti prosent av aksjekapitalen.
- Trekk fra egne aksjer du allerede eier (og eventuelt aksjer i datterselskaper).
- Sjekk fri egenkapital: har selskapet nok penger til overs etter siste balanse?
- Velg den strengeste grensen av de to — det er den som setter taket.
- Sørg for fullmakt fra generalforsamlingen før kjøpet.
Hvorfor finnes grensen?
Grensen beskytter kreditorene og sikrer at et selskap ikke i praksis «tømmer seg selv» ved å kjøpe tilbake store deler av egne aksjer. Den hindrer også at ledelsen bruker selskapets penger til å manipulere eierforholdene. For deg som gründer er grensen sjelden et hinder i hverdagen, men den er viktig å kjenne hvis du vil kjøpe ut en stor eier.
Når ti prosent ikke er nok — kombiner med kapitalnedsettelse
Si at du vil kjøpe ut en eier som har 25 prosent. Det går ikke å parkere alle disse aksjene som egne aksjer, for det sprenger ti-prosent-grensen. Da er en vanlig løsning at selskapet kjøper aksjene og samtidig sletter dem gjennom en kapitalnedsettelse, slik at de aldri blir liggende som egne aksjer. Aksjekapitalen reduseres tilsvarende, og de gjenværende eierne sitter igjen med en større andel av et selskap med lavere aksjekapital. Husk at en slik nedsettelse med utbetaling utløser kreditorvarsel med seks ukers frist — mer om det i artiklene om kapitalnedsettelse.
Et regneeksempel på den strengeste grensen
Tenk deg Voss Verksted AS med aksjekapital på 200 000 kroner. Ti-prosent-grensen i pålydende er 20 000 kroner. Selskapet har fri egenkapital på 150 000 kroner. Her er det ti-prosent-grensen som er strengest: selskapet kan kjøpe egne aksjer for inntil 20 000 kroner i pålydende, selv om det har 150 000 kroner i fri egenkapital. Snu eksemplet: hvis selskapet bare hadde 8 000 kroner i fri egenkapital, ville den frie egenkapitalen vært den strengeste grensen. Regn alltid begge veier og velg den laveste.
Et ord om forsvarlighet
Selv når både ti-prosent-grensen og den frie egenkapitalen tillater et tilbakekjøp, har styret et selvstendig ansvar for at selskapet beholder en forsvarlig egenkapital og likviditet etterpå. Det hjelper ikke at tallene formelt går opp hvis selskapet plutselig ikke har penger til lønninger og leverandører. Tenk derfor alltid på likviditeten din: Har selskapet nok kontanter igjen til å drive videre trygt etter at aksjene er betalt? Ta gjerne en titt på kontantstrømmen de neste månedene før du gjennomfører kjøpet, ikke bare på balansetallene.
Kort oppsummert
Et AS kan eie egne aksjer opp til ti prosent av aksjekapitalen i pålydende verdi (asl. § 9-2), mens ASA ikke lenger er bundet av den faste tallgrensen på samme måte. I praksis er det likevel ofte den frie egenkapitalen som setter den reelle grensen — selskapet kan aldri bruke mer enn det lovlig kunne delt ut som utbytte. Velg alltid den strengeste av de to grensene.