Utbyggeren nekter å betale dagmulkt: slik får du pengene
Nekter utbyggeren å betale dagmulkt, kan du holde tilbake så mye av sluttoppgjøret som trengs for å sikre kravet, og ta saken videre hvis han fortsatt sier nei. Dagmulkt kan kreves uten at du må vise noe økonomisk tap. Utbyggerens vanligste forsvar er at fristen er forlenget, at forsinkelsen skyldes deg, eller at dagmulkten er urimelig høy. Skriv et krav med regnestykke og frist, og sørg for at du har dokumentert hva som ble avtalt og når du fikk boligen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva utbyggeren kan svare, og hva som holder
Når utbyggeren sier «dere har ikke krav på dagmulkt», er det som regel en av tre begrunnelser. Den første er at fristen er flyttet. Den andre er at forsinkelsen skyldes deg. Den tredje er at kravet er for høyt. Hver av dem har en kjent regel i bustadoppføringslova, og du kan svare på dem én etter én.
Husk først hva dagmulkt er. Er boligen ikke klar til rett tid, kan du kreve dagmulkt for hver dag forsinkelsen varer. Du kan kreve den uten hensyn til om du har lidd et økonomisk tap. Utbyggeren kan derfor ikke avvise kravet med at du bodde greit hos svigermor i mellomtiden.
«Fristen er forlenget»: da må han ha varslet
Utbyggeren kan kreve fristforlengelse i bestemte tilfeller, blant annet når du har bedt om endringer som tar tid, når du ikke har gjort din del, eller når en hindring utenfor hans kontroll rammer arbeidet (§ 11). Forlengelsen skal tilsvare den forsinkelsen årsaken faktisk førte til, med et tillegg for nødvendig avbrudd.
Han har bare krav på forlengelse hvis han har sagt fra til deg uten ugrunnet opphold etter at han ble klar over forholdet. Kommer det første varselet først når du krever dagmulkt, er det et dårlig tegn for hans sak. Be om å få se varselet og datoen på det.
«Forsinkelsen skyldes deg»
Dette forsvaret er sterkt hvis det stemmer. Har du ikke gitt beskjed om fargevalg til tiden, ikke gitt tilgang til tomten eller bestilt endringer underveis, kan det gi utbyggeren rett til mer tid. Da skal tiden regnes fra den forlengede fristen.
Be om en tidslinje. Det er utbyggeren som må kunne vise hva som ble forsinket, og hvor lenge, på grunn av deg. Et løst «dere var sene med valgene» er ikke nok.
Mehmet og kravet på 62 400 kroner
Mehmet kjøpte en tomannsbolig til 3 900 000 kroner. Fristen for overtakelse var 1. oktober, og dagmulkt var ikke avtalt særskilt. Boligen ble overtatt 17. oktober. Mehmet krevde dagmulkt for 16 dager: 1 promille av 3 900 000 kroner er 3 900 kroner per dag, så kravet ble 62 400 kroner.
Utbyggeren svarte at han ikke skyldte noe, fordi «Mehmet sendte inn valg av tilvalg for sent». Mehmet ba om dokumentasjon. Utbyggeren viste en e-post fra 12. august der han ba om valgene innen 20. august. Mehmet svarte 22. august, altså to dager for sent. Utbyggeren hadde ikke varslet om fristforlengelse.
Mehmet svarte skriftlig at to dagers forsinkelse med valgene ikke kunne forklare 16 dagers forsinkelse, og at utbyggeren ikke hadde varslet. De ble enige om at 2 dager skulle trekkes fra. Dagmulkten ble 14 dager, altså 54 600 kroner.
Slik krever du pengene
Skriv kravet som et eget brev eller en e-post. Ta med kontraktens frist, datoen du fikk overta, antall dager, dagmulktsatsen og regnestykket. Sett en betalingsfrist, for eksempel 14 dager.
Hold tilbake penger i sluttoppgjøret hvis du ikke allerede har betalt. Du kan holde tilbake så mye av vederlaget som trengs for å sikre at kravet blir dekket (§ 24). Er sluttoppgjøret avtalt betalt før overtakelsen og noe er omtvistet, kan du sette den omtvistede delen på en sperret konto i en finansinstitusjon. Pengene kan da bare disponeres av dere to sammen, og utbetaling skjer etter rettskraftig dom eller tilsvarende avgjørelse (§ 49).
Har du betalt alt, må du kreve pengene tilbake som et vanlig pengekrav. Svarer utbyggeren fortsatt nei, kan du ta saken til forliksrådet. Ta med kontrakten, e-poster, overtakelsesprotokollen og regnestykket.
Hva du bør ha på plass før du sender kravet
Samle kontrakten, tilleggsavtaler og alle e-poster om datoer i én mappe. Finn overtakelsesprotokollen, for den viser dagen dagmulkten stopper. Har du aldri fått en protokoll, er innflyttingsdatoen et alternativ, siden boligen regnes som overtatt når arbeidet er ferdig og du har flyttet inn.
Sjekk også om kontrakten har en egen dagmulktsats. Står det en høyere sats enn lovens, er det den du krever. Står det en lavere, gjelder lovens sats, fordi avtalen ikke kan være dårligere for deg enn loven (§ 3).
Når dagmulkten kan settes ned
Dagmulkt kan settes ned hvis den ville virke urimelig for entreprenøren ut fra omfanget av arbeidet, størrelsen på tapet og forholdene ellers (§ 23). Utbyggeren kan påberope seg dette, men det er unntaket. Dagmulkten kan høyst kreves for 100 dager.
Kort oppsummert
- Nekter utbyggeren å betale dagmulkt, kan du holde tilbake så mye av sluttoppgjøret som trengs for å sikre kravet.
- Du trenger ikke å vise noe økonomisk tap for å kreve dagmulkt.
- Utbyggerens vanlige forsvar er fristforlengelse, at forsinkelsen skyldes deg, eller at dagmulkten er urimelig.
- Fristforlengelse krever at utbyggeren har varslet uten ugrunnet opphold.
- Send et skriftlig krav med regnestykke, og ta saken til forliksrådet hvis han fortsatt sier nei.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.