Kan testamentet gi en arving rett til å overta huset til en lav pris?
Ja, testamentet kan gi en arving rett til å overta huset, også til en pris under markedsverdien. Forskjellen mellom verdi og pris regnes som arv til den som overtar. Den må rommes innenfor arvingens egen del eller den frie delen av boet, ellers kan andre barn kreve pliktdelen sin. Testamentet kan heller ikke ta fra en gjenlevende ektefelle eller samboer retten til å bli boende.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om å overta en eiendel
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneArveloven gir arvelateren stor frihet til å bestemme hvem som skal arve ham eller henne, innenfor lovens rammer (arveloven § 40). Det gjelder også hvem som skal få ta over bestemte eiendeler.
Den klareste regelen står i arveloven § 51 andre ledd. En livsarving (barn, barnebarn og så videre) kan ved testament få rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, også om eiendelen er verd mer enn arvingens del av arven. Vilkåret er at livsarvingen betaler det overskytende til boet. Det vil si: huset går til datteren, og hun betaler mellomlegget til de andre.
Regelen handler om å få overta, og den sier ikke noe om pris. Det er testamentet som kan sette en pris, og den prisen kan være lavere enn det huset ville ha gått for på markedet.
Testament om å overta huset til lav pris: rabatten regnes som gave
Når testamentet sier at Mia kan overta huset for 3 000 000 kr, men huset er verdt 4 800 000 kr, får hun 1 800 000 kr i forskjell. Den forskjellen er en testamentarisk gave til henne. Den kommer i tillegg til hennes vanlige arvedel.
Det gir en tydelig regel for hvor mye rabatt som er mulig. Rabatten kan ikke være større enn det arvelateren fritt kan gi bort. Har arvelateren barn, er det formuen utenom pliktdelen. Pliktdelen er to tredeler av formuen, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn (arveloven § 50). Med et grunnbeløp på 136 549 kr fra 1. mai 2026 er taket 2 048 235 kr per barn.
Er rabatten for stor, kan de andre barna kreve at de får pliktdelen sin. Rabatten kan da bli satt ned.
Verdien av huset må fastsettes, og en uavhengig takst gir et godt grunnlag. Det er forskjellen mellom takst og pris som avgjør hvor stor rabatten er, så taksten flytter regnestykket.
Har arvelateren flere barn, blir den delen som er pliktdel, større, og den frie delen ofte mindre enn den ser ut til ved første øyekast. Regn alltid ut pliktdelen først, og se deretter hvor mye som er igjen å gi bort. Hvor mye en pliktdelsarving kan kreve utbetalt i penger eller som eiendel, er forklart i artikkelen om pliktdel i penger eller eiendel.
Halvor, Mia og Tobias
Halvor eier et hus verdt 4 800 000 kr og har 600 000 kr i banken. Han har to barn, Mia og Tobias. I testamentet står det at Mia kan overta huset for 3 000 000 kr. Boet er verdt 5 400 000 kr.
Pliktdelen er to tredeler, altså 3 600 000 kr, eller 1 800 000 kr per barn. Det er under taket på 2 048 235 kr. Den frie delen er 1 800 000 kr.
Rabatten til Mia er 4 800 000 kr minus 3 000 000 kr, altså 1 800 000 kr. Det er akkurat den frie delen, så testamentet holder.
Regnestykket blir slik. Etter at rabatten er trukket fra, er det 3 600 000 kr som deles likt, 1 800 000 kr på hvert barn. Mia får huset til 4 800 000 kr. Hennes del er 1 800 000 kr av delingen og 1 800 000 kr i rabatt, til sammen 3 600 000 kr, så hun betaler 1 200 000 kr til boet. Tobias får 600 000 kr fra banken og 1 200 000 kr fra Mia, til sammen 1 800 000 kr.
Hadde prisen vært satt til 2 000 000 kr, ville rabatten blitt 2 800 000 kr, mer enn den frie delen. Tobias kunne da kreve at pliktdelen hans ble fylt opp.
Ektefelle og samboer kan ikke settes til side
Retten etter § 51 kan ikke gripe inn i rettighetene til en gjenlevende ektefelle eller samboer. Etter arveloven § 114 kan ektefellen, hvis ikke særlige grunner tilsier noe annet, overta bolig og løsøre som var arvelaterens særeie. Samboere kan overta bolig og innbo etter husstandsfellesskapsloven § 2. Har arvelateren hatt en ektefelle eller samboer, må man derfor først finne ut hva hun har krav på, før testamentets bestemmelse om pris kommer inn.
Hvis arvingen ikke er livsarving
§ 51 handler om livsarvinger. Vil arvelateren gi en nevø, en venn eller en søster rett til å overta huset til lav pris, finnes ikke den samme uttrykkelige regelen. Prinsippet om testamentsfrihet i § 40 gjelder fortsatt. Testamentet må være gyldig og så tydelig at man kan forstå både hvem som får retten og hvilken pris som skal gjelde. Er prisen uklar, kan det bli tvist om hva som var ment.
Det er en fordel at testamentet sier hvordan prisen skal fastsettes, for eksempel som en sum, eller som en takst på dødsfallstidspunktet med et fast fradrag. Verdien på hus endrer seg raskt, og en sum fra 2020 kan være lav i 2030.
Kort oppsummert
- Testamentet kan gi en arving rett til å overta huset, også til en pris under markedsverdien.
- Forskjellen mellom verdi og pris regnes som arv, og den må holde seg innenfor arvingens del eller den frie delen.
- Pliktdelen er to tredeler av formuen, med tak på 15 G (2 048 235 kr) per barn.
- Gjenlevende ektefelle eller samboer kan ikke skyves til side av testamentet.
- Et testament om å overta huset til lav pris bør si hvordan prisen fastsettes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.