Regelen: pliktdel og testasjonsfrihet
Etter norsk arverett har testator en viss frihet til å bestemme gjennom testament hvem som skal arve hva, men denne friheten er ikke ubegrenset når testator har livsarvinger — altså egne barn eller deres etterkommere. Livsarvingene har krav på en pliktdel som utgjør to tredjedeler av testators samlede formue, men denne pliktdelen er oppad begrenset til et bestemt beløp per barn, fastsatt til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Med et grunnbeløp på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 utgjør denne beløpsgrensen om lag 2 048 235 kroner per barn.
Praktisk betyr dette at testator fritt kan disponere over verdier utover det som trengs for å dekke samtlige livsarvingers pliktdel innenfor denne beløpsgrensen — men kan ikke gjennom testament frata et barn dets pliktdelskrav opp til beløpsgrensen. Ønsker testator å gi boligen til ett bestemt barn gjennom testament, er dette fullt lovlig så lenge de øvrige barnas pliktdelskrav likevel dekkes, enten gjennom andre verdier i boet eller ved at den som mottar boligen kompenserer søsknene for det som overstiger deres pliktdel.
Vurderingen: når boligen utgjør mesteparten av boets verdi
Problemet oppstår typisk når boligen utgjør størstedelen eller nesten all verdi i boet, slik at det ikke finnes tilstrekkelig med andre midler til å dekke de øvrige livsarvingenes pliktdel uten å røre selve eiendommen. Har testator for eksempel to barn og etterlater seg kun en bolig verdt 6 millioner kroner og testamenterer denne til det ene barnet, vil det andre barnet likevel ha krav på sin pliktdel — to tredjedeler av arven, begrenset oppad til beløpsgrensen på om lag 2 048 235 kroner. Er boets samlede verdi over beløpsgrensen for begge barna til sammen, bet yr det i praksis at barnet som mottar boligen, må betale det andre barnet ut i kontanter for å dekke pliktdelskravet, siden testamentet ikke kan frata søsknene denne retten. Har ikke barnet som skal overta boligen tilstrekkelig egenkapital, må vedkommende typisk ta opp lån med pant i boligen for å kunne innløse søskenets pliktdel, noe som kan være krevende dersom lånemuligheten er begrenset. I ytterste konsekvens, dersom det ikke er mulig å skaffe finansiering, kan boligen måtte selges for at pliktdelskravet skal la seg dekke i kontanter, selv om det var testators ønske at nettopp denne arvingen skulle beholde eiendommen. Dette er en av de vanligste og mest krevende praktiske konfliktene i arveoppgjør hvor boligen utgjør en stor del av boets samlede verdi.
Da Hilde arvet familiehytta alene
Hildes far testamenterer familiehytta til henne alene, med ønske om at hun skal overta stedet hvor familien har feriert i generasjoner. Faren har to andre barn, som ikke er nevnt i testamentet med noen andel av hytta. Da faren går bort, viser det seg at hytta er den klart største enkeltverdien i boet, verdsatt til 5 millioner kroner, mens boets øvrige midler kun utgjør noen få hundre tusen kroner.
Hildes to søsken har hver krav på sin pliktdel, begrenset til beløpsgrensen per barn, og siden boets øvrige midler ikke strekker til, må Hilde ut med et betydelig kontantbeløp til hver av søsknene for at deres pliktdelskrav skal dekkes. Hun får innvilget et banklån med pant i hytta for å finansiere utbetalingene, og etter noen måneders forhandlinger og med bistand fra en advokat som bidrar til å beregne de nøyaktige pliktdelsbeløpene, lander familien på en løsning der Hilde beholder hytta og søsknene får sine pliktdelskrav dekket i kontanter.
Hva gjør du i praksis
Vurderer du å testamentere en bolig eller hytte til ett bestemt barn, bør du regne nøye på om boets øvrige verdier er tilstrekkelige til å dekke de andre livsarvingenes pliktdelskrav, eller om barnet som mottar eiendommen vil måtte finansiere en innløsning av søsknene. Snakk gjerne åpent med samtlige barn om planen mens du fortsatt lever, slik at ingen opplever testamentet som en overraskelse, og slik at barnet som skal overta boligen kan begynne å planlegge finansiering i god tid.
Er du selv livsarving og opplever at et testament truer med å tilsidesette din pliktdel, bør du undersøke nøyaktig hvor stor pliktdelen din er beregnet til å være, og ta kontakt med en advokat dersom du mener testamentet ikke er forenlig med pliktdelsreglene. Er du barnet som skal overta en bolig gjennom testament, bør du tidlig undersøke lånemuligheter og eventuelt innhente en uavhengig takst, slik at du vet omtrent hvilket beløp du må være forberedt på å skaffe for å innløse søsknenes krav.
Kort oppsummert: - Testator kan testamentere boligen til én arving, men pliktdelen til andre livsarvinger må dekkes. - Pliktdelen utgjør 2/3 av arven, begrenset til 15 G per barn — om lag 2 048 235 kroner fra mai 2026. - Utgjør boligen mesteparten av boet, må mottakeren ofte innløse søsknene i kontanter. - Mangler finansiering, kan boligen i ytterste konsekvens måtte selges likevel. - Snakk åpent om planene i familien, og avklar finansiering av en eventuell innløsning tidlig.