Kan jeg kreve pliktdelen i penger i stedet for en andel av hytta?

Åsne vil ikke bli sittende i tvungent sameie med søsknene

Åsnes far døde tidligere i år og etterlot seg en hytte på Sørlandet til fordeling mellom Åsne og de to brødrene hennes, i tillegg til noen mindre sparekontoer som allerede var fordelt uten problemer. Testamentet sa bare at hytta skulle «deles likt mellom barna», uten noen nærmere instruks om hvordan en slik deling faktisk skulle gjennomføres i praksis. Brødrene bruker hytta jevnlig sammen med sine egne familier og ønsker å beholde den samlet, mens Åsne selv bor på den andre siden av landet, sjelden har tid til å dra dit i ferier, og helst vil ha sin andel utbetalt i kontanter fremfor å eie en tredjedel av en eiendom hun uansett ikke bruker og som krever løpende vedlikehold hun ikke ønsker å delta i.

Pliktdel i penger er mulig når testator har bestemt naturalutlegg mot mellomlegg

Etter arveloven § 51 kan testator selv bestemme at pliktdelen skal dekkes ved at én arving overtar en bestemt eiendel, mot at vedkommende betaler de andre ut i penger tilsvarende differansen. Hadde Åsnes far skrevet at én av brødrene skulle overta hytta i sin helhet mot å løse ut søsknene, ville akkurat den løsningen vært bindende for alle tre, og Åsne ville hatt krav på kontanter, ikke en fysisk andel i en eiendom hun ikke bruker. Problemet i Åsnes sak er at faren ikke tok et slikt valg i det hele tatt mens han levde, kanskje fordi han ikke ville favorisere noen av barna ved å utpeke én eier, og overlot dermed i praksis fordelingen til barna selv å finne ut av under skiftet uten noen klar instruks å forholde seg til.

Uten en klar instruks har du rett til å slippe tvungent sameie

Har testator ikke bestemt hvordan en eiendom konkret skal fordeles, er utgangspunktet i skifteprosessen at ingen arving skal tvinges til å bli sittende i et sameie hun ikke ønsker. Åsne kan derfor kreve at boet enten selger hytta på det åpne markedet, slik at alle tre får sin andel i kontanter, eller at en eller begge brødrene løser henne ut til en verdi fastsatt ved en uavhengig takst fremfor et anslag partene selv blir enige om. Blir søsknene ikke enige om noen av delene, verken salg eller utløsning, kan spørsmålet til slutt bringes inn for tingretten, som da avgjør hvordan boet skal gjøres opp uavhengig av hva den enkelte arvingen egentlig ønsket i utgangspunktet.

Verdsettelse ved utløsning bør skje uavhengig av familiens egne anslag

Brødrene tilbød først å løse Åsne ut basert på en verdi de selv hadde funnet frem til ved å sammenligne med noen naboeiendommer som var solgt de siste årene, et anslag Åsne mente lå betydelig for lavt sammenlignet med hva hytta faktisk ville oppnådd på det åpne markedet. Løsningen ble å bestille en uavhengig takst fra en lokal takstmann, en kostnad partene delte likt mellom seg. Med en fastsatt markedsverdi på 2,4 millioner kroner for hytta, fikk Åsne 800 000 kroner utbetalt for sin tredjedel, mens brødrene overtok eierskapet til hele eiendommen sammen, hver med en halvpart de selv finansierte gjennom et tillegg på det eksisterende boliglånet sitt.

Betalingsfrist og praktisk gjennomføring

Loven setter ingen fast frist for når utløsningsbeløpet skal betales, i motsetning til enkelte andre frister i et arveoppgjør, så Åsne og brødrene avtalte selv at oppgjøret skulle skje innen tre måneder etter at taksten forelå, med normal forsinkelsesrente dersom fristen ikke ble holdt. De vurderte også en kortere frist på seks uker, men landet på tre måneder for å gi brødrene tid til å ordne finansieringen uten unødig stress midt i en allerede tung periode. En slik avtale bør skrives ned, gjerne som en del av selve skifteavtalen mellom arvingene, slik at ingen senere er uenige om hva som faktisk ble avtalt eller når pengene skulle være på plass. En advokat med arverett som spesialfelt kan sette opp avtalen for rundt 3 000 kroner, en kostnad som fort tjener seg inn dersom den forebygger en senere tvist om betalingsvilkårene. Åsne fikk pengene sine innen fristen uten at det ble nødvendig med noen purring, og hun har i etterkant fortsatt god kontakt med brødrene sine, noe hun selv tror skyldes at hele prosessen var tydelig og ryddig fra start til slutt. Er dere flere arvinger som er uenige om selve verdsettelsen, kan retten til å kreve skiftetakst løse akkurat den floken uten at noen behøver å føle seg overkjørt av de andre.

Kort oppsummert

• Har testator bestemt hvordan en eiendel skal fordeles, må arvingene som hovedregel forholde seg til det etter arveloven § 51.
• Mangler testamentet en klar instruks, kan du kreve pliktdel i penger fremfor en tvungen andel i en eiendom du ikke ønsker.
• Utløsning bør skje til en verdi fastsatt ved en uavhengig takst, ikke ved familiens egne, ofte uenige anslag.
• Loven setter ingen fast betalingsfrist ved utløsning, så arvingene bør selv avtale en konkret dato skriftlig.
• En kort skifteavtale satt opp av advokat, ofte for rundt 3 000 kroner, forebygger uenighet om selve gjennomføringen.