Ta en diskrimineringssak til retten: når det lønner seg og hva det koster

Når domstolen er riktig sted, og når nemnda holder

Diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder. Du kan klage til Diskrimineringsnemnda uten kostnad, men nemnda har begrensede virkemidler. Den kan gi oppreisning bare i arbeidsforhold, og erstatning bare når den er enstemmig og motparten ikke har reelle innvendinger.

Domstolen har ikke disse begrensningene. Den kan avgjøre både oppreisning og erstatning, også når motparten bestrider kravet, og uansett om saken gjelder en bolig, en restaurant, en skole eller en jobb.

Valget må tas tidlig. Så lenge en sak er til behandling i nemnda, kan ikke partene bringe den inn for tingretten (diskrimineringsombudsloven § 17). Saken regnes som under behandling fra nemnda mottok klagen. Er søksmål allerede reist, kan retten på begjæring stanse saken i påvente av nemndas avgjørelse, men da skal den legge vekt på tidsbruk og kostnader.

Nemndas avgjørelser kan ikke påklages. Har nemnda behandlet saken din og du er uenig, er det ikke en ny klagerunde som venter. Et søksmål om vedtaket er gyldig, må rettes mot staten ved nemnda og reises ved Oslo tingrett. Det er en annen type sak enn et krav om penger mot den du mener diskriminerte deg.

For en nærmere sammenligning av de to veiene, se Diskrimineringsnemnda eller domstol.

Hva du kan kreve i retten

Etter likestillings- og diskrimineringsloven § 38 kan den som er behandlet i strid med forbudene i lovens kapittel 2 kreve oppreisning og erstatning. Det samme gjelder brudd på reglene om individuell tilrettelegging og enkelte bestemmelser i arbeidslivet.

Erstatning dekker økonomisk tap, for eksempel lønn du gikk glipp av eller utgifter du fikk på grunn av diskrimineringen. Oppreisning er en sum for ikke-økonomisk skade. Den fastsettes til det som er rimelig ut fra skadens art og omfang, partenes forhold og omstendighetene for øvrig.

Hvem som må bevise hva, avhenger av ansvarsgrunnlaget. I arbeidsforhold, og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere, er arbeidsgiveren ansvarlig uavhengig av om den kan bebreides. For trakassering og seksuell trakassering, og på andre samfunnsområder enn arbeidslivet, gjelder ansvaret hvis den ansvarlige kan bebreides. Det betyr at du utenfor arbeidslivet må vise at motparten gjorde noe klanderverdig, ikke bare at behandlingen var dårligere.

Du trenger heller ikke bevise alt selv. Etter lovens § 37 skal diskriminering anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at den har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at den likevel ikke har skjedd. Du må altså legge fram konkrete forhold som peker mot diskriminering, for eksempel e-poster, vitner eller en sammenligning med hvordan andre ble behandlet. Deretter er det motpartens oppgave å vise at det var en annen forklaring.

Delt bevisbyrde gjelder ikke i straffesaker etter lovens § 39.

Frister og forberedelse før du reiser sak

Krav om skadeserstatning og oppreisning foreldes tre år etter den dagen da du fikk eller burde skaffet deg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige (foreldelsesloven § 9). Det er altså ikke dagen noe skjedde som alltid teller, men dagen du visste eller burde visst både om skaden og hvem som var ansvarlig.

Foreldelsen avbrytes når du reiser sak ved forliksklage eller stevning. Den avbrytes også når tvist om kravet bringes inn for Diskrimineringsnemnda (foreldelsesloven § 16). Det kan derfor lønne seg å sende nemndsklagen i tide hvis du er usikker på fristen.

Før du reiser sak, skal du varsle motparten skriftlig om kravet og grunnlaget for det (tvisteloven § 5-2). Motparten skal ta stilling til kravet innen rimelig tid.

Samle det du har mens det er ferskt. Det nyttigste er skriftlige spor: e-poster, tekstmeldinger, skjermbilder, utlysninger og avslag. Skriv ned hvem som var til stede, og hva som ble sagt, så snart som mulig etter hendelsen. Notater laget samme dag er lettere å tro på enn en forklaring flere år senere. Finn ut om andre i samme situasjon fikk annen behandling, siden en sammenligning ofte er det som viser at behandlingen var dårligere enn for andre.

Kravet må også ha en størrelse. I en stevning oppgir du hva du krever i erstatning og oppreisning, og hvorfor. Erstatningen kan du dokumentere med lønnsslipper eller kvitteringer. For oppreisningen må du fortelle hvordan saken rammet deg, siden loven bygger på en rimelighetsvurdering.

Hva det koster, og hva du risikerer

Den som vinner en sak, har krav på full erstatning for sakskostnadene fra motparten (tvisteloven § 20-2). Saken er vunnet hvis du får medhold fullt ut eller i det vesentlige. Taper du, kan du derfor bli dømt til å betale motpartens kostnader i tillegg til dine egne.

Loven gir unntak. Motparten kan helt eller delvis fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Retten ser blant annet på om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom, og om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet mellom partene tilsier fritak. Har du fått medhold av betydning uten å vinne, kan du helt eller delvis få sakskostnader hvis tungtveiende grunner tilsier det (§ 20-3).

Saker med tvistesum under 250 000 kroner behandles som hovedregel som småkravprosess (tvisteloven § 10-1). Det er en forenklet behandlingsmåte tilpasset tvistens betydning. Et diskrimineringskrav om oppreisning er ofte lavere enn den grensen, men saker som ikke gjelder formuesverdier, kan også behandles slik hvis retten finner det forsvarlig.

Mer om risikoen finner du i sakskostnadsrisikoen hvis du taper.

Når saken også er straffbar

Grov diskriminering, trakassering, gjengjeldelse eller instruks om dette på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, begått sammen med minst to andre, kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre år (lovens § 39). Før tiltale tas ut, skal det vurderes om sivilrettslige reaksjoner er tilstrekkelig. Er du utsatt for noe slikt, er det politiet og påtalemyndigheten som avgjør om det blir straffesak, ikke du.

Kort oppsummert

• Vil du ha oppreisning utenfor arbeidslivet, må du gå til domstolen. Nemnda kan bare gi oppreisning i arbeidsforhold.
• Du kan ikke bringe saken inn for tingretten mens nemnda behandler den, så valget må tas tidlig.
• Bevisbyrden er delt etter § 37, men utenfor arbeidslivet må du vise at motparten kan bebreides.
• Krav om oppreisning og erstatning foreldes tre år etter at du fikk kunnskap om skaden og den ansvarlige. Nemndsklage avbryter foreldelsen.
• En diskrimineringssak for domstol kan koste deg motpartens sakskostnader hvis du taper, men retten kan frita deg helt eller delvis.