I dagligtale brukes «erstatning» ofte som et samlebegrep for alt du kan få utbetalt etter en skade. Men i loven er erstatning og oppreisning egentlig to forskjellige ting, med ulike formål og ulike vilkår for når de kommer til anvendelse.
Erstatning i snever forstand: økonomisk tap
Når jurister snakker om erstatning i egentlig, snever forstand, sikter de gjerne til dekning av det økonomiske tapet en skade har medført. Dette er tapsprinsippet vi har vært innom i en tidligere artikkel: du skal settes tilbake i den økonomiske stillingen du ville hatt uten skaden, verken bedre eller dårligere. Erstatning i denne betydningen krever i prinsippet dokumentasjon av det konkrete tapet — hva har det faktisk kostet deg?
Oppreisning: noe helt annet
Oppreisning er derimot ikke ment å dekke et økonomisk tap i det hele tatt. Oppreisning er en egen, ikke-økonomisk kompensasjon for den krenkelsen og påkjenningen en alvorlig handling har påført deg — uavhengig av om handlingen samtidig har kostet deg penger. Der erstatning svarer på spørsmålet «hva tapte du», svarer oppreisning mer på spørsmålet «hvor krenkende eller belastende var dette for deg som person».
Trine blir utsatt for en forsettlig og grov handling fra en tidligere kjæreste, som blant annet sprer private bilder av henne uten samtykke. Ved siden av eventuelle konkrete økonomiske tap dette kan ha medført — for eksempel behandlingsutgifter for den psykiske belastningen — kan Trine også ha krav på oppreisning: en kompensasjon for selve krenkelsen handlingen har utsatt henne for, uavhengig av om den lot seg regne om til kroner og øre.
Terskelen er høyere for oppreisning
Et viktig praktisk poeng er at oppreisning normalt krever mer enn vanlig uaktsomhet. Mens økonomisk erstatning kan følge av at skadevolderen bare har vært uforsiktig, er oppreisning gjerne forbeholdt situasjoner der handlingen har vært forsettlig eller grovt uaktsom — altså en klart mer alvorlig og klanderverdig opptreden enn hva som skal til for vanlig skyldansvar. Oppreisning er også aktuelt ved visse typer krenkelser som ærekrenkelse og brudd på privatlivets fred, i tillegg til ved alvorlige personskader forårsaket forsettlig eller grovt uaktsomt.
To krav kan leve side om side
Det som lett skaper forvirring, er at erstatning og oppreisning ofte kreves samtidig i samme sak, uten at folk nødvendigvis er bevisste på at det dreier seg om to forskjellige rettslige krav med ulikt formål og ulike vilkår. Én og samme hendelse kan gi grunnlag for begge deler — et konkret økonomisk tap som skal erstattes krone for krone, og i tillegg en oppreisning for selve den personlige belastningen hendelsen har medført, dersom terskelen for det er nådd.
Dette temaet — hva som konkret skal til for oppreisning, hvordan slike beløp fastsettes, og hvordan det henger sammen med ærekrenkelse og personvern — er stort nok til å fortjene en mye grundigere gjennomgang, som du finner i en senere artikkel i denne serien.
Hvorfor beløpene for oppreisning kan virke lave
Mange som hører om konkrete oppreisningsbeløp for første gang, blir overrasket over at summene kan virke beskjedne sammenlignet med hvor alvorlig den underliggende hendelsen har vært. Dette henger sammen med at oppreisning aldri har vært ment å prissette en krenkelse fullt ut — ingen sum penger kan egentlig «gjøre opp for» en alvorlig krenkelse på en fullstendig måte. Oppreisning er derfor mer en anerkjennelse og en standardisert kompensasjon enn et forsøk på å sette en eksakt pris på noe som i sin natur ikke er prissettbart. Nivåene bygger i stor grad på det domstolene har lagt seg på i sammenlignbare saker over tid, nettopp for å sikre at like alvorlige krenkelser behandles noenlunde likt uavhengig av hvem som rammes.
Oppreisning krever ofte et bevisst skille i kravet
Fremmer du krav om både erstatning og oppreisning, er det lurt å holde de to fra hverandre i argumentasjonen. Det økonomiske tapet ditt bør dokumenteres med kvitteringer, lønnsslipper og lignende. Oppreisningskravet handler derimot om å beskrive selve hendelsesforløpet og hvor alvorlig og klanderverdig skadevolderens opptreden var — altså noe som i større grad handler om fortelling og bevis for selve hendelsen enn om regnskapstall.
Kort oppsummert
- Erstatning i snever forstand dekker økonomisk tap, og skal sette deg tilbake der du var før skaden.
- Oppreisning er en egen, ikke-økonomisk kompensasjon for selve krenkelsen en alvorlig handling har påført deg.
- Oppreisning krever normalt en mer alvorlig grad av skyld — forsett eller grov uaktsomhet — enn vanlig erstatning.
- De to kravene kan gjøres gjeldende samtidig i samme sak, men bygger på ulike vilkår og har ulikt formål.