Må styret godkjenne meg når jeg arver en borettslagsleilighet?

Når godkjenning av en arving i borettslaget er påkrevd

Borettslagsloven § 4-5 gjelder bare «dersom det er fastsatt» at en ny andelseier skal godkjennes av laget. Loven krever ikke i seg selv godkjenning. Mange borettslag har likevel vedtekter som sier det. Første steg er derfor å lese vedtektene, gjerne sammen med artikkelen om borettslagets vedtekter.

Står det ikke noe om godkjenning, trenger du ikke søke. Du blir andelseier når arven er avklart og andelen er overført til deg. Husk at laget fortsatt skal få beskjed, slik at felleskostnader og post går til riktig person. Det gjelder selv om arv av andelen er unntatt fra forkjøpsrett.

Regelen i § 4-5 gjelder en «ny andelseigar», og det er også den som får andelen gjennom arv. Arvinger, ektefeller og samboere som overtar etter et dødsfall, er derfor omfattet hvis vedtektene krever godkjenning.

Hva som regnes som saklig grunn

Loven definerer ikke «saklig grunn», og den lister heller ikke opp eksempler på hva laget kan nekte på. Det er bare noen få grenser som står uttrykkelig.

For det første kan vedtektene ikke stille vilkår som tar hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Slike forhold kan heller ikke være saklig grunn til å nekte godkjenning (§ 1-5).

For det andre kan det ikke settes vilkår for eierskifte i vedtektene uten at det er saklig grunn til det (§ 4-4).

For det tredje kan en person som hovedregel bare eie én andel i et borettslag (§ 4-1). Arver du en andel i et lag der du allerede eier en annen, er dette noe du må avklare med laget, siden loven åpner for unntak i kapittelet. Eie to leiligheter i samme borettslag er forklart i en egen artikkel.

Utover dette er det en konkret vurdering. Å nekte godkjenning uten at laget kan peke på et reelt forhold hos den som overtar, holder ikke.

Fristen på tjue dager og hva som gjelder før du er godkjent

Når søknaden din har kommet fram til laget, har laget tjue dager på å svare. Fristen gjelder meldingen om nekting, og den må ha kommet fram til deg innen fristen. En avslagsmelding som er sendt innen fristen, men kommer fram etter den, er for sent. Da regnes godkjenning som gitt (§ 4-5 første ledd).

Så lenge du ikke er godkjent, har du ikke rett til å bruke boligen (§ 4-5 andre ledd). Har du ikke flyttet inn, bør du vente. Er du uenig i et avslag, og du har reist søksmål, kan tingretten i en kjennelse bestemme at du får bruke boligen mot sikkerhet mens saken pågår. Forliksrådet kan ikke ta slik avgjørelse.

I perioden uten godkjenning er også den forrige eieren solidarisk ansvarlig for felleskostnadene sammen med den som skal overta (§ 4-5 tredje ledd). Det er dødsboet i dette tilfellet. Da er det i boets interesse at søknaden sendes raskt.

Hva du kan gjøre hvis laget sier nei

Et avslag skal være begrunnet i noe saklig. Be om en skriftlig begrunnelse hvis den ikke følger av avslaget. Er grunnen åpenbart usaklig, for eksempel alder eller religion, strider avslaget mot loven. Du kan da bringe saken inn for tingretten.

Er avslaget saklig begrunnet, har du de samme valgene som en kjøper ville hatt. Du kan selge andelen. Hvis ingen av arvingene vil eller kan overta, er dette ofte den enkleste løsningen. Overtar du andelen i strid med § 4-1 eller vilkår i vedtektene, kan laget pålegge deg å selge den med en frist på minst tre måneder (§ 4-8).

Husk at selv om du blir nektet, følger andelen med i boet til den er solgt eller overtatt. Felleskostnadene må fortsatt betales, og laget har panterett i andelen. Les om hva som skjer når kjøperen nektes godkjenning hvis du vil se hvordan en tvist om nektelse kan utvikle seg.

Kort oppsummert

• Godkjenning av arving i borettslag er bare påkrevd hvis vedtektene sier det.
• Laget kan ikke nekte uten saklig grunn, og kjønn, alder, religion og liknende kan aldri være grunn.
• Kommer avslaget ikke fram til deg innen tjue dager etter søknaden, regnes du som godkjent.
• Før godkjenning har du ikke rett til å bruke boligen, og den forrige eieren hefter solidarisk for felleskostnadene.
• Nektes du med saklig grunn, kan du selge andelen.