Nei, hovedregelen i borettslagsloven er at du bare kan eie én andel – og dermed én bolig – i det samme borettslaget. Dette skiller borettslag tydelig fra boligsameier, hvor det ikke finnes noen tilsvarende lovbestemt begrensning på hvor mange seksjoner én person kan eie i samme sameie.

Hvorfor begrenses eierskapet til én andel?

Begrensningen henger sammen med det samme grunnprinsippet som gjør at selskaper som hovedregel ikke kan eie andeler: borettslag er ment å være boliger for eierne selv, ikke et verktøy for å bygge opp en utleieportefølje innenfor ett og samme lag. Dersom én person fritt kunne kjøpe opp flere andeler i samme borettslag og leie dem ut, ville dette gradvis kunne uthule bofellesskapets karakter og fortrenge andre som ønsker å bo og eie der selv.

Finnes det unntak?

Det finnes enkelte snevre unntak og gråsoner:

  • Arv og andre erverv utenfor kjøp. Dersom du arver en andel i et lag der du fra før eier en annen andel, kan situasjonen midlertidig oppstå at du sitter med to andeler samtidig. Dette håndteres normalt ved at du må avhende den ene andelen innen en gitt frist, i tråd med vedtektene og lovens regler, fremfor at ervervet i seg selv nektes.
  • Vedtektsbestemte unntak. Enkelte lag kan i vedtektene ha åpnet for særskilte unntak i konkrete situasjoner, men dette er ikke standard og bør sjekkes direkte i vedtektene til det aktuelle laget.
  • Sammenslåing av andeler. I noen tilfeller kan to andeler formelt slås sammen til én, for eksempel hvis to naboleiligheter skal bli én bolig, men dette er en egen prosess regulert av laget og skiller seg fra å eie to separate andeler.

Forskjellen fra å eie flere boliger i ulike lag

Begrensningen gjelder kun eierskap innenfor samme borettslag. Det er ikke noe i veien for at du eier én andel i ett borettslag og en annen andel i et helt annet, uavhengig borettslag – da er det snakk om to separate juridiske enheter, og hovedregelen om én andel per lag er ikke til hinder for dette. Ønsker du å bygge opp en boligportefølje med flere enheter, er det derfor fullt mulig innenfor borettslagsmodellen, så lenge du sprer kjøpene på ulike lag i stedet for å konsentrere dem i ett og samme borettslag.

Hvordan oppdager styret at noen prøver å omgå regelen?

Styret og forretningsføreren har oversikt over andelsboken, og vil derfor normalt oppdage det umiddelbart dersom en søknad om godkjenning gjelder en person som allerede står oppført som eier av en annen andel i samme lag. I slike tilfeller vil styret typisk avvise søknaden med henvisning til hovedregelen om én andel per person, med mindre kjøperen kan vise til et konkret unntak i vedtektene. Noen forsøker å omgå regelen ved å la en nærstående, som en ektefelle eller et voksent barn, formelt stå som kjøper av den andre andelen. Dette er lovlig så lenge den nærstående faktisk er en selvstendig kjøper som selv skal bo i boligen eller på annen måte oppfyller vilkårene for andelseie – men blir det avdekket at ordningen bare er en formalitet for å omgå regelen om én andel per person, kan det få betydning for om godkjenningen står seg.

Hva om du vil kjøpe en andel til, for eksempel til et barn?

Et vanlig ønske er at foreldre kjøper en ekstra bolig i samme borettslag til et barn som skal flytte hjemmefra. Dette vil normalt komme i konflikt med hovedregelen om én andel per person dersom forelderen selv skal stå som eier av begge andelene. En løsning mange velger i stedet, er at barnet selv står som kjøper og eier av den nye andelen, eventuelt med foreldrene som medlångivere eller kausjonister for finansieringen, uten at foreldrene selv eier andelen.

Sammenslåing av to andeler til én bolig

En egen situasjon oppstår når to naboleiligheter i samme borettslag skal bli én sammenhengende bolig, for eksempel ved at man kjøper leiligheten ved siden av og slår sammen de to boenhetene fysisk. Dette er ikke det samme som å eie to separate andeler – i stedet søker man normalt laget om å slå sammen andelene til én, noe som krever styrets og gjerne generalforsamlingens godkjenning, samt tekniske og bygningsmessige avklaringer. Etter en slik sammenslåing sitter du igjen med én andel som gir borett til den nye, sammenslåtte boligen, i tråd med hovedregelen om én andel per person.

Eksempel

En kvinne eier allerede en andel i et borettslag der hun bor fast. Hun ønsker i tillegg å kjøpe en mindre leilighet i samme lag for å leie den ut som en investering. Fordi hovedregelen om én andel per person gjelder, vil styret normalt ikke godkjenne henne som eier av den andre andelen i tillegg til den hun allerede har, med mindre vedtektene i akkurat dette laget skulle åpne for et unntak. Ønsker hun likevel å investere i en ekstra bolig, må hun se etter en leilighet i et annet borettslag, i et boligsameie, eller i en aksjeleilighet, der denne typen begrensning normalt ikke gjelder på samme måte.

Oppsummering

Hovedregelen er at du bare kan eie én andel i ett og samme borettslag, som en direkte konsekvens av at borettslagsmodellen er bygget rundt eiere som selv bor i boligene sine. Unntak finnes i praksis særlig ved arv, der en midlertidig overlapping kan oppstå, men den permanente hovedregelen står fast med mindre vedtektene i det konkrete laget skulle åpne for noe annet.