Stemmerett i Norge: hvem kan stemme, og hvordan foregår valget?

Stemmerett i Norge: hvem kan stemme

Stortingsvalg

Valgloven § 2-1 gir stemmerett ved stortingsvalg til norske statsborgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år innen utgangen av valgåret. I tillegg må de være eller ha vært folkeregistrert som bosatt i Norge. Det siste kravet gjør at nordmenn som bor i utlandet, kan ha stemmerett, så lenge de har vært registrert bosatt i Norge en gang.

Utenlandske statsborgere har ikke stemmerett ved stortingsvalg, uansett hvor lenge de har bodd her. Det samme gjelder om du bare har søkt om norsk statsborgerskap og ikke har fått det. Norsk personale ved ambassader og konsulater, og deres husstandsmedlemmer, har stemmerett selv om de aldri har vært bosatt i Norge.

Alderen regnes ut fra valgåret, ikke valgdagen. Den som fyller 18 den 20. desember, kan stemme ved valget i september samme år.

Kommunestyre- og fylkestingsvalg

For lokalvalgene gjelder de samme reglene for norske statsborgere. I tillegg åpner § 2-2 for personer som ikke er norske statsborgere. De har stemmerett hvis de fyller 18 år innen utgangen av valgåret og enten har vært folkeregistrert som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen, eller er statsborgere i et annet nordisk land og har blitt folkeregistrert som bosatt senest 30. juni i valgåret.

Det er folkeregisteret som teller, ikke hvor lenge du faktisk har bodd her. Er du ikke registrert som bosatt, teller ikke botiden i praksis.

Manntallet: listen over dem som kan stemme

Alle med stemmerett står i et manntall (en liste over velgerne). Departementet oppretter og oppdaterer det, og det oppdateres til og med lørdagen før valgdagen (§ 2-3). De som er bosatt i Norge, føres inn i kommunen der de var folkeregistrert som bosatt 30. juni i valgåret (§ 2-6). Flytter du etter 30. juni, stemmer du altså fortsatt i den gamle kommunen.

Valgstyret skal legge manntallet ut til offentlig ettersyn til og med valgdagen. Mener du at du selv eller andre er uriktig innført eller utelatt, kan du kreve retting. Kravet skal være skriftlig og begrunnet og sendes til valgstyret i kommunen (§ 2-8). Departementet skal sørge for at alle som har stemmerett og er registrert bosatt i Norge, får informasjon om hvilken kommune de kan stemme i (§ 2-10).

Når valget holdes, og hvordan du stemmer

Valgdagen

Stortingsvalg holdes på samme mandag i september i det siste året av hver stortingsperiode. Fylkestingsvalg og kommunestyrevalg holdes på samme mandag i september hvert fjerde år, i det andre året av stortingsperioden (§ 9-1). Valgdagen fastsettes av Kongen i statsråd. Kommunestyret kan bestemme at det også holdes valg søndagen før, og da utgjør de to dagene valgtinget.

Valglokalene stenges senest klokken 21 på valgdagen, og de som har møtt frem før stengetid, skal få stemme. Valgstyret bestemmer selv når lokalene åpner og stenger, så åpningstidene varierer fra kommune til kommune. Slå opp kommunens kunngjøring (§ 6-1 pålegger valgstyret å kunngjøre når og hvor du kan stemme).

Forhåndsstemming og stemming på valgdagen

Du kan forhåndsstemme innenlands fra 10. august til og med fredagen før valgdagen, og du kan gjøre det i alle kommuner (§ 7-1 og § 7-2). Stemmer du i en annen kommune enn din egen, legges stemmeseddelen i en konvolutt, og stemmen sendes til din hjemkommune. Velgere som ikke kan stemme i den ordinære perioden, kan henvende seg til kommunen og tidligstemme fra 1. juli (§ 7-1 andre ledd).

På valgdagen kan du bare stemme i kommunen der du er eller skal manntallsføres (§ 9-3). Der skal du:

• vise legitimasjon, eller bli bekreftet av en valgmedarbeider som kjenner deg (§ 6-11)
• velge stemmeseddel avskjermet, så ingen ser hva du velger (§ 6-9)
• få stemmeseddelen stemplet og krysset av i manntallet, og legge den i urnen

Har du funksjonsnedsettelse og ikke kan stemme alene, kan du få hjelp av en valgmedarbeider eller en annen du peker ut (§ 6-8). Kommer du deg ikke inn i lokalet, skal to valgmedarbeidere ta imot stemmen rett utenfor (§ 6-12). I valglokalet er velgerpåvirkning forbudt (§ 6-6).

Stemmeseddel, mandater og hvem som kan velges

Stemmeseddelen

Ved stortingsvalg stemmer du på et parti. Ved fylkestings- og kommunestyrevalg kan du i tillegg gi personstemme til kandidater ved å sette kryss i ruten ved navnet. Ved kommunestyrevalg kan du også føre opp kandidater fra andre lister (slengerstemmer). Andre endringer på stemmeseddelen teller ikke med (§ 6-10).

Fra stemmer til mandater

Det velges 169 representanter til Stortinget. Fra hvert valgdistrikt velges én gjennom utjevningsmandatordningen (en ordning som skal gjøre fordelingen mellom partiene mer lik stemmeandelene), og de øvrige velges direkte i distriktene (§ 11-2). Utjevningsmandater går bare til partier som har stilt liste i alle valgdistriktene og fått minst fire prosent av de godkjente og partifordelte stemmene i hele landet (§ 11-7). Mandatene fordeles med Sainte-Laguës metode med 1,4 som første delingstall.

Hvem kan velges

Stemmerett er ikke det samme som valgbarhet (retten til å stå på en liste og bli valgt). Noen stillinger er uforenlige med et verv. Til Stortinget er blant annet dommere i Høyesterett og ansatte i departementene utelukket, med unntak for statssekretærer og politiske rådgivere. Til fylkestinget og kommunestyret er blant annet kommunedirektøren, kommunalsjefer og den som har ansvaret for regnskapet i kommunen utelukket (§ 3-3). De som ellers ville vært utelukket på grunn av stillingen i kommunen, er likevel valgbare hvis de fratrer stillingen før kommunestyret trer i funksjon. Slik er altså tilsatte i en kommune ikke avskåret fra å stille, men må velge hvilken rolle de vil ha.

Hvor mange som kan stå på en liste, hvor mange underskrifter som kreves og når listeforslagene skal leveres, står i kapittel 5 i valgloven. Det er partiene og gruppene som leverer listene, ikke velgerne.

Kort oppsummert

• Stemmerett i Norge har norske statsborgere som fyller 18 år senest i valgåret og er eller har vært folkeregistrert som bosatt her.
• Utenlandske statsborgere kan stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg etter tre års registrert botid, nordiske etter kortere tid.
• Du står i manntallet i kommunen du var registrert i 30. juni i valgåret, og på valgdagen stemmer du der.
• Du kan forhåndsstemme i alle kommuner fra 10. august til og med fredagen før valgdagen.
• Du må vise legitimasjon hvis valgmedarbeideren ikke kjenner deg.