§ 9-3. Hvor velgerne kan stemme på valgtinget
- På valgtinget kan velgeren bare stemme i kommunen der hun eller han er manntallsført.
- Valgstyret bestemmer hvor stemmingen skjer, med ett valglokale per stemmekrets som utgangspunkt.
- Ekstra lokaler kan opprettes når det er nødvendig for at velgerne kan stemme.
- Valglokalene skal være egnet for stemming.
§ 9-3. Hvor velgerne kan stemme
Paragrafen regulerer hvor velgerne kan stemme på valgtinget. Første regel er at velgeren bare kan stemme i kommunen der vedkommende står i manntallet eller skal føres inn. En velger kan altså ikke stemme i nabokommunen på valgdagen.
Valgstyret bestemmer selv hvor i kommunen stemmingen skjer. Utgangspunktet er ett valglokale for hver stemmekrets. Valgstyret kan opprette flere valglokaler i en stemmekrets når det trengs for at velgerne skal få mulighet til å stemme. Loven knytter altså ekstra lokaler til behovet for at velgerne faktisk kan stemme. Lokalene må dessuten være egnet for stemming. Kravet er generelt formulert og sier ikke hva som ligger i «egnet».
Antallet valglokaler henger sammen med stemmekretsene. Kommunestyret bestemmer inndelingen i stemmekretser (§ 9-2) og kan overlate det til valgstyret. Hvilket manntall som brukes i lokalene, avgjøres av valgstyret etter § 9-4, som sier at valgstyret kan velge elektronisk eller papirmanntall og må gi beskjed til Valgdirektoratet innen 31. mai i valgåret. Når velgeren først står i lokalet, følger stemmegivningen § 9-5 ved elektronisk manntall og § 9-6 ved papirmanntall. Paragrafen om når valget holdes, er § 9-1.
Eksempel: En stemmekrets har mange velgere, og valgstyret ser at ett lokale ikke er nok. Valgstyret kan da opprette et ekstra valglokale for samme stemmekrets. En velger som er manntallsført i en annen kommune, kan ikke stemme her på valgtinget.