§ 6-8. Veiledning og hjelp når du stemmer

Paragrafen sikrer to ting for den som stemmer. Alle har krav på å få forklart hvordan man går fram når man skal stemme. I tillegg kan velgere med funksjonsnedsettelse som ikke klarer å stemme på egen hånd, få praktisk hjelp av en valgmedarbeider (en som jobber i valglokalet på vegne av kommunen) eller av en annen person som de selv velger. Det er velgeren som bestemmer hvem som skal hjelpe, og hjelpen gis etter velgerens eget ønske.

Loven svarer på dette med en taushetsplikt for alle som på den måten får vite hva som er stemt. Valgmedarbeideren har selv ansvar for å gjøre hjelperen kjent med plikten, slik at en hjelper som ikke jobber i valglokalet, ikke er uvitende om den. Er en valgmedarbeider usikker på om velgeren oppfyller vilkårene for hjelp, er det ikke valgmedarbeideren som avgjør spørsmålet. Da er det lederen eller nestlederen i valglokalet som tar beslutningen.

Hjelpeordningen må leses sammen med § 6-9 om hemmelig stemming, der velgeren i utgangspunktet skal velge og brette stemmeseddelen avskjermet og usett. Forbudet mot velgerpåvirkning i § 6-6 gjelder i samme lokale. Paragrafene § 6-7 om universell utforming og § 6-12 om stemming utenfor valglokalet handler om at velgere skal komme fram til stemmegivningen; de to reglene løser adgangen, mens denne paragrafen dreier seg om selve stemmingen. Etter § 6-4 er det dessuten begrensninger for hvem som i det hele tatt kan være valgmedarbeider, blant annet personer som står på en valgliste ved stortingsvalg eller fylkestingsvalg.

Eksempel: En velger som ikke kan stemme alene, ber en person hun selv har pekt ut om hjelp. Valgmedarbeideren sier fra til hjelperen om taushetsplikten. Mener valgmedarbeideren at velgeren ikke fyller vilkårene, går spørsmålet til lederen i valglokalet.