§ 16-6. Klagefrister ved valg
- Hovedregelen er fire dager etter valgdagen.
- Syv dager gjelder for mandatfordeling, listeforslag, manntallsvedtak og godkjenningsvedtak.
- Fire dager gjelder for valgoppgjør og utjevningsberegning, regnet fra kunngjøring.
- Fristen løper fra ulike tidspunkter avhengig av hva klagen gjelder.
§ 16-6. Klagefrister
Klagefristene ved valg er korte, og de er delt opp etter hva klagen gjelder. Paragrafen starter med en hovedregel og lister deretter unntakene. Fordi fristene er så snevre, er det viktig å vite hva som utløser dem.
Hovedregelen er fire dager regnet fra valgdagen. Den gjelder alt som ikke har en egen frist. Det betyr at klager på feil under selve valget, som avvikling av stemmegivningen, i utgangspunktet må komme raskt.
Syv dager gjelder for fire typer saker. Den første er departementets fordeling av stortingsmandatene mellom valgdistriktene, med frist fra kunngjøringen av fordelingen. Den andre er vedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag, med frist fra kunngjøringen av overskriftene på de godkjente listene. Den tredje er vedtak om å rette manntallet, der fristen løper fra den dagen meldingen nådde klageren. Den fjerde er vedtak om at valget er gyldig, der fristen løper fra kunngjøringen av vedtaket.
Fire dager gjelder for valgoppgjøret til distriktsvalgstyret, fylkesvalgstyret eller valgstyret, regnet fra kunngjøringen av protokollen med oppgjøret. Samme lengde gjelder for Valgdirektoratets beregning av utjevningsmandater, regnet fra kunngjøringen av beregningen. Eksempel: så snart protokollen med valgoppgjøret er kunngjort, begynner klagefristen å løpe for den som vil klage på oppgjøret.
Paragrafen må ses sammen med resten av kapitlet. Hvem som kan klage, står i § 16-2 til § 16-5. Hva klagen må inneholde, regulerer § 16-7. Saksbehandlingen i organet som mottar klagen, følger § 16-8, og riksvalgstyrets behandling § 16-9. Der riksvalgstyret avviser klager som ikke oppfyller vilkårene, gjør det det etter § 16-10.