§ 9-1. Valgdag og åpningstider

Paragrafen sier når valg holdes og når valglokalene er åpne. Stortingsvalg holdes i siste år av hver stortingsperiode. Fylkestingsvalg og kommunestyrevalg holdes hvert fjerde år, men i det andre året av stortingsperioden. Alle kommuner har valg samme mandag i september. Kongen i statsråd (regjeringen) fastsetter den nøyaktige datoen.

Kommunene kan ha valg over to dager. Kommunestyret kan bestemme at det holdes valg også søndagen før valgdagen, på ett eller flere steder i kommunen. Søndagen og mandagen kalles til sammen valgtinget. Velger kommunen søndagsvalg, må valgstyret gi beskjed til Valgdirektoratet innen 31. mai i valgåret.

Åpningstidene fastsettes av valgstyret. Kommunestyret kan gå lenger og holde lokalene åpne utover det valgstyret har vedtatt, men da må minst en tredel av medlemmene støtte det. På valgdagen er det en ytre grense: lokalene må stenge senest klokken 21. Den som har møtt opp før stengetid, har rett til å stemme.

Paragrafen er den første i kapittelet om stemming på valgtinget. De neste paragrafene handler om stemmekretser (§ 9-2), hvor velgerne kan stemme (§ 9-3) og valget mellom elektronisk manntall og papirmanntall (§ 9-4). Hvordan selve stemmegivningen foregår, står i § 9-5 for lokaler med elektronisk manntall og i § 9-6 for lokaler med papirmanntall. Valgstyret har frist 31. mai i valgåret for beskjed til Valgdirektoratet både om søndagsvalg her og om manntallstype etter § 9-4.

Eksempel: Kommunestyret vil ha to valgdager og vedtar søndagsvalg. Valgstyret melder fra til Valgdirektoratet innen fristen, og valgtinget blir søndag og mandag.