Statsborgerskap er ikke det avgjørende kriteriet

Mange antar feilaktig at man må være norsk statsborger for å ha krav på ytelser fra NAV. Slik er det ikke. Som vi har vært inne på i tidligere artikler i denne serien, er hovedregelen i folketrygdloven at enhver som er bosatt i Norge, blir pliktig medlem av folketrygden — helt uavhengig av statsborgerskap. En brasiliansk statsborger som bosetter seg fast i Kristiansand, blir like fullt medlem som en norsk statsborger født i samme by. Det samme gjelder personer som arbeider i Norge uten nødvendigvis å være bosatt her.

Et eksempel: nyinnflyttet familie

Tenk deg Amara, som flytter til Norge fra Nigeria sammen med sin norske ektefelle og bosetter seg permanent i Stavanger. Så snart Amara regnes som bosatt i Norge — normalt når oppholdet er ment å vare mer enn tolv måneder — blir hun i utgangspunktet pliktig medlem av folketrygden, på lik linje med enhver annen bosatt i Norge. Det betyr at hun i prinsippet kan ha rett til ytelser som sykepenger dersom hun senere blir syk mens hun er i arbeid, eller foreldrepenger hvis hun får barn og fyller opptjeningsvilkårene, akkurat som en norsk statsborger i samme situasjon.

Arbeid i Norge kan gi rettigheter selv uten bosetting

Det finnes også situasjoner der man har rett til enkelte ytelser gjennom et arbeidsforhold i Norge, selv om man ikke er bosatt her i lovens forstand. Se for deg David, en polsk statsborger som pendler til en fiskeforedlingsbedrift i Nord-Norge og jobber der i lange perioder om gangen, uten å flytte fast til Norge med hele husstanden. Fordi David arbeider i Norge, kan han likevel bli pliktig medlem av den norske folketrygden i arbeidsperiodene, og dermed opparbeide seg rettigheter til enkelte ytelser knyttet til arbeidsforholdet, som for eksempel sykepenger dersom han blir syk mens han jobber her.

EØS-borgere har i tillegg koordineringsreglene å støtte seg på

For borgere av andre EØS-land kommer i tillegg trygdekoordineringsreglene vi har omtalt i egne artikler tidligere i denne serien inn i bildet. Disse reglene skal blant annet sikre at trygdetid opparbeidet i hjemlandet, i mange tilfeller kan telles med når man skal vurdere opptjeningsvilkår i Norge, og motsatt. For borgere av land utenfor EØS gjelder ikke disse spesifikke koordineringsreglene på samme måte, men det generelle utgangspunktet om at bosted og arbeid — ikke statsborgerskap — er avgjørende for medlemskap, gjelder likevel.

Oppholdstillatelse og medlemskap er to forskjellige spørsmål

Det er verdt å presisere at spørsmålet om medlemskap i folketrygden er noe annet enn spørsmålet om lovlig opphold i Norge etter utlendingsloven. At man har lovlig opphold, sier ikke automatisk noe om trygdemedlemskap, og motsatt. I praksis henger de to likevel ofte sammen, siden det som regel forutsetter en form for lovlig opphold og registrering for å bli regnes som bosatt eller ha et lovlig arbeidsforhold i Norge i utgangspunktet. Men de rettslige vurderingene er ulike, og styres av forskjellige regelverk.

Ikke alle rettigheter oppstår umiddelbart

Selv om medlemskap kan oppstå raskt etter at man er bosatt eller begynner å arbeide i Norge, betyr ikke det nødvendigvis at man har krav på alle ytelser fra første dag. Mange ytelser har egne opptjeningsvilkår i tillegg til selve medlemskapskravet — for eksempel krav om en viss tids forutgående inntekt eller arbeid før man kan få sykepenger eller dagpenger. Medlemskap er altså en nødvendig, men ikke alltid tilstrekkelig, forutsetning for å ha rett til en konkret ytelse.

Et eksempel med rask opptjening

Se for deg Mateus, som flytter til Norge fra Portugal for å ta en fast stilling som kokk i Ålesund. Allerede fra første arbeidsdag begynner han å bygge opp trygdetid som pliktig medlem av folketrygden. Skulle han bli akutt syk noen uker etter ansettelsen, vil retten til sykepenger likevel avhenge av om han fyller de konkrete opptjeningsvilkårene i lovens kapittel 8 — normalt en viss forutgående tid i arbeid. Har han for kort fartstid i jobben til å fylle disse vilkårene, kan situasjonen bli at han riktignok er medlem av folketrygden, men likevel ikke fyller alle vilkårene for akkurat denne ytelsen ennå. Dette illustrerer godt at medlemskap og konkret ytelsesrett er to forskjellige, om enn beslektede, spørsmål.

Hva om jeg er turist eller på kort besøk?

Rene turister og personer på kortere besøk i Norge — uten å arbeide og uten planer om å bosette seg — blir normalt ikke medlemmer av den norske folketrygden i det hele tatt. Slike opphold faller utenfor både bosettingsvilkåret og arbeidsvilkåret som utløser medlemskap. Skulle noe skje med helsen under et slikt besøk, er man i stedet henvist til eventuell reiseforsikring, det europeiske helsetrygdkortet fra hjemlandet (for EØS-borgere), eller andre ordninger som ikke har med den norske folketrygden å gjøre.

Kort oppsummert

  • Statsborgerskap er ikke avgjørende for medlemskap i folketrygden — bosted og arbeid i Norge er hovedkriteriene.
  • Utenlandske statsborgere som bosetter seg eller arbeider i Norge, blir som hovedregel pliktige medlemmer på lik linje med norske statsborgere.
  • EØS-borgere har i tillegg nytte av egne trygdekoordineringsregler mellom EØS-land.
  • Oppholdstillatelse etter utlendingsloven og medlemskap i folketrygden er to forskjellige, om enn ofte sammenhengende, spørsmål.
  • Medlemskap alene er ikke alltid nok — mange ytelser har egne opptjeningsvilkår i tillegg.