§ 6-11. Legitimasjon når du stemmer

Paragrafen krever at velgere kan dokumentere hvem de er når de stemmer. Hovedregelen er at velgeren viser legitimasjon. Loven sier ikke hvilke dokumenter som gjelder. Det er overlatt til forskrift, og § 6-14 nevner krav til legitimasjon blant temaene departementet kan regulere.

Det er to unntak fra hovedregelen. Det første gjelder velgere som ikke har legitimasjon, men som stemmemottakeren kjenner. Da kan mottakeren bekrefte identiteten i stedet. Det andre gjelder velgere på institusjoner. En ansatt som selv viser legitimasjon, kan bekrefte hvem velgeren er når velgeren bor eller ligger på en helse- og omsorgsinstitusjon, og det samme gjelder for innsatte i fengsel.

Legitimasjonen er ett ledd i selve stemmegivningen, og kapittelet har flere regler som virker sammen med den. Etter § 6-6 er velgerpåvirkning ikke tillatt i valglokalet. Velgere har rett til veiledning om hvordan de stemmer (§ 6-8). Velgeren skal kunne velge stemmeseddel, gjøre endringer og brette den usett, slik at det ikke synes hva som er stemt (§ 6-9). Kan ikke velgeren ta seg inn i valglokalet, tar to valgmedarbeidere imot stemmen rett utenfor (§ 6-12). Valglokalene skal dessuten være universelt utformet (§ 6-7).

Andre regler i kapittelet gjelder personstemmer ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (§ 6-10) og sikker oppbevaring og transport av valgmateriell (§ 6-13). Forskriftshjemmelen i § 6-14 omfatter også organiseringen og gjennomføringen av stemmingen og krav til brevstemming.

Eksempel: En velger møter opp uten legitimasjon, men stemmemottakeren kjenner henne. Mottakeren kan da bekrefte hvem hun er. I et annet tilfelle bor velgeren på en helse- og omsorgsinstitusjon. En ansatt som selv legitimerer seg, kan da stå inne for velgerens identitet.