Kan staten måtte betale sakskostnader på grunn av feil fra retten?
Ja, men bare i snevre tilfeller. Statens ansvar for sakskostnader gjelder når du er påført kostnader på grunn av en feil ved rettens behandling av saken, og da kan du kreve dem erstattet av staten. Feilen må enten være så alvorlig at den ubetinget skal tillegges virkning, eller skyldes at retten er vesentlig å bebreide. At du er uenig i utfallet, er ikke nok. Kravet må varsles skriftlig og settes fram innen seks måneder etter at saken er rettskraftig avgjort.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Statens ansvar for sakskostnader: to veier inn
Regelen står i tvisteloven § 20-12. Staten kan bli ansvarlig for partenes sakskostnader i to hovedsituasjoner.
Den første er at feilen er av en type som ubetinget skal tillegges virkning etter tvisteloven § 29-21 annet ledd. Loven peker på to varianter. Retten var ikke lovlig sammensatt, eller avgjørelsen ble avsagt mot en part som ikke var lovlig innkalt til rettsmøtet.
Den andre er at feilen skyldes at retten er vesentlig å bebreide. Her er terskelen høy. Det er ikke nok at retten tok feil, eller at en annen domstol senere kom til et annet resultat. Retten må ha opptrådt klart kritikkverdig.
Tilleggsvilkår når feilen har påvirket en avgjørelse
Har feilen hatt virkning for en avgjørelse i saken, må også vilkårene i domstolloven § 200 tredje ledd være oppfylt. Etter den paragrafen kan et erstatningssøksmål om rettslige avgjørelser ikke reises med mindre avgjørelsen er opphevet eller endret, eller er falt bort på en måte som gjorde at en rettidig anke ikke kunne tas under behandling. Det kan også være at dommeren er dømt for et straffbart forhold ved avgjørelsen.
I praksis betyr det at du som regel først må ha fått den feilaktige avgjørelsen endret eller opphevet i ankeinstansen. Først deretter kan du kreve at staten dekker de ekstra kostnadene feilen førte til.
Slik går du fram i praksis
Begynn med å få rettet feilen i selve saken. Det kan skje ved å be om oppfriskning mot en fraværsavgjørelse, ved å anke, eller ved å be retten om å oppheve avgjørelsen. Ta vare på alle dokumenter som viser hva retten gjorde: innkallingen, adresseopplysninger, kjennelsen og kostnadene dine. Hold fristen på seks måneder for øye fra den dagen saken er rettskraftig avgjort.
Tenk også på at feilen må ha påført deg sakskostnader. En feil som ikke har kostet deg noe, gir ikke grunnlag for krav etter denne paragrafen, uansett hvor klanderverdig den var.
Hvem du retter kravet mot
Motparten er staten ved Domstoladministrasjonen. Gjelder kravet en feil i forliksrådet, er det staten ved departementet som er motpart. Kravet i en sak fra forliksrådet settes da fram for tingretten (tvisteloven § 6-13 tredje ledd).
Før du går til retten, skal du varsle motparten skriftlig om kravet. Reglene om varsel og forhandlinger før sak reises gjelder tilsvarende så langt de passer (tvisteloven § 5-2). Det betyr at du i praksis må sende et brev som beskriver feilen, kostnadene og hva du krever.
Frist og forum
Fristen er seks måneder etter at saken er rettskraftig avgjort. Er det avsagt dom i en straffesak etter domstolloven § 200 tredje ledd bokstav c, løper fristen fra den dommen er rettskraftig. Oversitter du fristen, kan du be om oppfriskning.
Kravet settes fram for den domstolen som har saken til behandling, eller som traff avgjørelsen i siste instans. Mener du feilen ble begått i den domstolen, settes kravet fram for overprøvingsinstansen. Når kravet gjelder en feil fra forliksrådet eller tingretten, kan Høyesterett bestemme at lagmannsretten skal avgjøre det i stedet. Behandlingen følger reglene for anke over kjennelser så langt de passer.
Er saken fortsatt pågående, kan du fremme kravet i den og få det behandlet samtidig hvis det er hensiktsmessig.
Tuva og fraværsdommen
Tuva flyttet i mars og meldte adresseendring i Folkeregisteret. Da en kreditor tok ut stevning, lå den nye adressen hennes allerede registrert, men tingretten sendte likevel innkallingen til den gamle adressen. Hun fikk ikke vite om saken. Retten avsa fraværsdom mot henne, og hun oppdaget det først da utlegg ble varslet.
Tuva fikk dommen opphevet fordi hun ikke var lovlig innkalt. For å få opphevet dommen brukte hun 18 000 kroner på prosessfullmektig. Hun varslet staten skriftlig, fikk avslag, og reiste kravet om erstatning for kostnadene innen seks måneder etter at saken var rettskraftig avgjort. Fant retten at innkallingen var sendt til feil adresse uten at Tuva hadde skyld i det, var vilkåret om at hun ikke var lovlig innkalt oppfylt, og staten kunne pålegges å erstatte de 18 000 kronene.
Hadde Tuva selv unnlatt å melde flytting, ville bildet vært et annet.
Hva kravet omfatter, og hva det ikke gjør
Kravet gjelder sakskostnader som feilen har påført deg. Det gjelder altså utgifter til prosessfullmektig, rettsgebyr og lignende, ikke et generelt tap som følge av at saken ble behandlet feil. Andre krav, som tap av arbeidsinntekt eller renter på det opprinnelige kravet, må du eventuelt forfølge etter andre regler.
Kravet gjelder kostnader som feilen har påført deg. Utgifter du selv kunne ha unngått, er derfor vanskeligere å få dekket. Reagerer du raskt når du oppdager feilen, står du sterkere.
Kort oppsummert
- Staten kan bli ansvarlig for sakskostnader som skyldes feil ved rettens behandling av saken (tvisteloven § 20-12).
- Feilen må ubetinget tillegges virkning eller skyldes at retten er vesentlig å bebreide.
- Har feilen påvirket en avgjørelse, må også vilkårene i domstolloven § 200 tredje ledd være oppfylt.
- Varsle staten skriftlig, og sett fram kravet innen seks måneder etter at saken er rettskraftig avgjort.
- Staten dekker bare kostnader som skyldes rettens feil, ikke kostnader du har fordi du er uenig i utfallet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.