§ 200. Ansvar for tjenestemenn og medhjelpere i rettergang

Domstolloven·LOV-1915-08-13-5

Kort oppsummert

Tjenestemenn, prosessfullmektiger, medhjelpere og privat antatte forsvarere kan få bøter og erstatningsansvar for forsømmelig eller utilbørlig opptreden.
Staten dekker erstatning som pålegges en offentlig tjenestemann, med et unntak for visse offentlige forsvarere.
Erstatningssøksmål om en rettslig avgjørelse krever at avgjørelsen er opphevet eller endret, har falt bort, eller at tjenestemannen er dømt.
Krav om at staten skal dekke sakskostnader for feil ved rettens behandling følger tvisteloven § 20-12.

Lovteksten ordrett

§ 200

En offentlig tjenestemann, prosessfullmektig, rettslig medhjelper eller privat antatt forsvarer, som gjør sig skyldig i forsømmelig eller annet utilbørlig forhold under rettergang, tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring, kan straffes med bøter og helt eller delvis ilegges erstatning til den skadelidte.

Staten indestaar for det erstatningsansvar, som ilægges en offentlig tjenestemand. Dog hefter staten ikke overfor sigtede for det ansvar, som en offentlig forsvarer paadrar sig, naar han er opnævnt efter begjæring av sigtede uten at være fast antat for retskredsen.

Erstatningssøksmål om en tjenestemanns eller det offentliges ansvar i anledning av rettslige avgjørelser kan ikke reises uten at

avgjørelsen er opphevet eller forandret,
avgjørelsen er bortfalt med den virkning at rettidig anke mot den ikke kunne tas under behandling eller avgjøres, eller
tjenestemannen ved dom er kjent skyldig i straffbart forhold ved avgjørelsen.

For krav om at staten erstatter sakskostnader på grunn av feil ved rettens behandling, gjelder tvisteloven § 20-12.

Kilde: Lovdata — Domstolloven § 200

Hva betyr dette?

Paragrafen retter seg mot dem som har en rolle i rettsprosessen. For eksempel offentlige tjenestemenn, prosessfullmektiger og privat antatte forsvarere kan ilegges bøter hvis de er forsømmelige eller opptrer utilbørlig i en rettssak, ved tvangsfullbyrdelse (gjennomføring av krav) eller ved midlertidig sikring. De kan også bli erstatningsansvarlige overfor den som er skadelidt, helt eller delvis.

Andre ledd knytter staten til ansvaret. Staten dekker erstatningsansvaret som en offentlig tjenestemann blir pålagt. Overfor en siktet gjelder ikke dette for en offentlig forsvarer som er oppnevnt etter siktedes eget ønske uten å være fast antatt i rettskretsen.

Tredje ledd er en sperre mot erstatningssøksmål. Du kan ikke saksøke en tjenestemann eller det offentlige for en rettslig avgjørelse med mindre ett av tre vilkår er oppfylt. Avgjørelsen må være opphevet eller endret. Eller den har falt bort slik at en rettidig anke ikke lenger kunne behandles. Eller tjenestemannen er dømt for et straffbart forhold ved avgjørelsen.

Fjerde ledd viser til tvisteloven § 20-12 for krav om at staten skal erstatte sakskostnader på grunn av feil ved rettens behandling. Etter denne kan en part kreve tapet erstattet av staten når feilen er av en type som ubetinget får virkning, eller når retten er vesentlig å bebreide. Har feilen fått virkning for en avgjørelse i saken, må også vilkårene i tredje ledd her være oppfylt. Staten ved Domstoladministrasjonen er motpart, og parten må først varsle skriftlig. Kravet må settes fram innen seks måneder etter at saken er rettskraftig avgjort.

§ 200 er én av flere ansvarsregler i kapittelet. § 201 lar en høyere rett pålegge en dommer å dekke økte kostnader etter en åpenbar feil i en lavere rett. § 202 gjelder parter og medhjelpere som åpenbart uten grunn fører sak, og § 198 straffer dårlig oppførsel i rettsmøtet. § 213 viser til denne paragrafen.

Eksempel: En prosessfullmektig opptrer forsømmelig under en rettssak, og parten lider tap. Prosessfullmektigen kan da ilegges bøter og bli pålagt å erstatte tapet helt eller delvis.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i domstolloven →