Solceller på taket av blokka: slik vedtar dere det

Hvilket flertall trengs for å vedta solceller på taket

Et solcelleanlegg på fellestaket er et inngrep i bygget. Taket er en del av fellesarealene, og anlegget skal festes til det, kobles til strømnettet i bygget og kan endre hvordan taket vedlikeholdes. Det regnes normalt som en endring som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold.

I et sameie kreves minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet for ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold (eierseksjonsloven § 49, se loven). I et borettslag kan styret ikke vedta slike endringer uten samtykke fra generalforsamlingen med minst to tredjedels flertall (borettslagsloven § 8-9).

Selv om taket uansett skal tekkes på nytt, er det en egen beslutning å legge solceller på det. To tredjedeler er det trygge å legge til grunn.

Hva styret bør få utredet før saken går til avstemning

Beboerne bør få et beslutningsgrunnlag som viser hva det koster og hva det gir. Styret kan hente inn tilbud fra flere leverandører og be om at disse punktene belyses:

• Hvor mye strøm anlegget kan produsere i året, og hvor mye av den bygget selv kan bruke.
• Om taket har nok bæreevne og i hvilken stand taktekkingen er.
• Hva anlegget koster, hvem som eier det og hvem som drifter det.
• Hvordan anlegget forsikres, og om forsikringsselskapet vil ha anlegget meldt inn.
• Hva som skjer med anlegget når taket skal utbedres.

Det er ikke lovfestet hvilke undersøkelser som må gjøres. Men et vedtak som bygger på et dårlig grunnlag, gir ofte uenighet etterpå.

Takets alder bør telle med i regnestykket. Er taket gammelt og snart må tekkes på nytt, kan det være lurt å vente med solcellene til taket er utbedret, eller å gjøre begge deler i ett. Ellers kan anlegget måtte demonteres og settes opp igjen kort tid etter at det er montert, og det koster penger som ingen hadde regnet med.

Slik går saken gjennom beslutningene

Først lager styret saken. Den som vil fremme et forslag, kan sende det til styret innen fristen for å melde inn saker til den ordinære generalforsamlingen eller årsmøtet. Det ordinære møtet skal holdes innen utgangen av juni.

Vedtaket bør si hvem som er leverandør, hva anlegget koster, hvordan det finansieres, hvem som drifter det og hva som skjer når taket skal utbedres. Jo mer som er avklart i vedtaket, jo mindre blir det å krangle om etterpå.

Fellestaket er felles. En enkelt andelseier eller seksjonseier kan ikke montere paneler på det uten at laget eller sameiet har tillatt det.

Så må innkallingen være riktig. I et borettslag må hovedinnholdet i et forslag som krever to tredjedels flertall, stå i innkallingen (§ 7-7). Innkallingen må sendes minst åtte og høyst tjue dager før møtet. Står solcelleforslaget ikke i innkallingen, kan generalforsamlingen ikke vedta det uten at alle samtykker.

Til slutt avgjør stemmene. To tredjedeler av de avgitte stemmene må være for.

Hvem betaler, og hvem får glede av strømmen

Utgiften til anlegget er en felleskostnad, uansett om den finansieres over driften, med lån eller med midler laget har satt av. I borettslag fordeles den etter verdiforholdet mellom boligene (§ 5-19), og i sameie etter sameiebrøken (§ 29). Besparelsen fordeles på samme måte hvis anlegget leverer strøm til fellesarealene, siden strømregningen for trappeoppgang, heis og garasje da går ned.

Mange sameier og lag bruker strømmen først og fremst til fellesarealene. Da er regnestykket enkelt: anlegget kutter regningen for felles strøm, og alle får en liten besparelse gjennom felleskostnadene. Overskudd som ikke kan brukes i bygget, kan eventuelt selges til nettet, men det er en avtale som må ordnes med nettselskapet, og inntekten er laget eller sameiets.

Skal strømmen derimot fordeles til den enkelte bolig, må det avklares hvordan hver enkelt bolig måles og avregnes. Det er en praktisk og teknisk sak som må avtales med leverandør og nettselskap.

Kort oppsummert

• Solceller på taket av blokka krever normalt vedtak med to tredjedels flertall av de avgitte stemmene.
• Styret bør utrede lønnsomhet, bæreevne, forsikring og drift før saken settes opp.
• Forslagets hovedinnhold må stå i innkallingen.
• Kostnaden og eventuell besparelse fordeles som felleskostnader.
• Det er de avgitte stemmene som teller når flertallet regnes.