Fikk ikke innkalling til generalforsamlingen – kan vedtaket angripes?
Ja, som hovedregel kan et vedtak fra en generalforsamling uten innkalling til deg, kjennes ugyldig, fordi det å varsle alle aksjeeierne er et grunnleggende krav i aksjeloven. Men ikke automatisk. Du må reise søksmål innen fristen loven setter for å angripe vedtaket, og vurderingen kan falle annerledes ut dersom feilen åpenbart ikke hadde noen betydning for utfallet. I praksis lønner det seg sjelden å vente og se: jo lenger det går fra du fikk vite om vedtaket, desto svakere blir posisjonen din.
Alfhild fikk høre om vedtaket fra en nabo, ikke fra selskapet selv
Alfhild eier ti prosent av et familieselskap sammen med tre søsken. Hun bor i en annen by og har alltid stolt på at hun blir varslet når noe viktig skjer. Denne gangen skjedde ikke det. Broren hennes, som er styreleder, kalte inn til generalforsamling der de vedtok en kapitalforhøyelse, uten at Alfhild fikk noe varsel i det hele tatt. Hun fant ut om møtet tre uker senere, da en nabo som også er aksjonær, nevnte det i forbifarten.
En generalforsamling uten innkalling av deg er en saksbehandlingsfeil fra dag én
Retten til å bli innkalt til generalforsamlingen er en av de mest grunnleggende rettighetene en aksjeeier har, uansett hvor liten eierandelen er. Det gjelder like fullt om selskapet er et lite familieforetak der «alle vet hva som skjer uansett», som i et stort selskap med spredt eierskap. Styret kan ikke velge å hoppe over en aksjeeier fordi vedkommende bor langt unna, sjelden møter opp, eller antas å stemme imot uansett. Gjøres det likevel, er dette en klar saksbehandlingsfeil.
I Alfhilds tilfelle er situasjonen enda klarere, siden hun ikke fikk noe varsel overhodet. Det er en annen sak enn om hun hadde fått innkallingen for sent, eller med mangelfull informasjon om sakene som skulle behandles. Begge deler kan også utgjøre feil ved saksbehandlingen, men fullstendig fravær av innkalling er den klareste formen for feil, fordi den fratar aksjeeieren enhver mulighet til å delta i det hele tatt, ikke bare til å forberede seg godt nok.
Ikke enhver saksbehandlingsfeil gjør vedtaket ugyldig
Her ligger nyansen som ofte overrasker folk. Det skilles mellom feil som kan ha hatt betydning for utfallet, og feil som åpenbart ikke hadde det. Er Alfhild eneste aksjonær som ikke ble innkalt, og hun eier ti prosent, vil manglende innkalling normalt regnes som en feil som kan ha påvirket utfallet, siden hun kunne stemt annerledes eller i det minste fått argumentert sin sak. Situasjonen kan stille seg annerledes hvis feilen er ubetydelig, for eksempel en ren forglemmelse som rettes opp før møtet, og alle uansett møtte og fikk uttale seg. Vil du vite mer om terskelen for å få kjent et vedtak ugyldig, er nettopp dette skillet kjernen.
For Alfhild er dette lite trøstende. Hun deltok ikke, hun fikk ikke stemme, og hun fikk ikke sagt sin mening om en kapitalforhøyelse som direkte påvirker hennes egen eierandel. Jo mer en beslutning berører nettopp den aksjeeieren som ble forbigått, jo vanskeligere blir det for de andre å hevde at feilen var uten betydning.
Søksmål må reises innen fristen – og bevisbyrden ligger hos deg
Vil Alfhild ha vedtaket kjent ugyldig, må hun reise søksmål innen fristen aksjeloven setter for slike saker. Fristen løper uavhengig av om hun «egentlig» burde fått lengre tid fordi hun bor langt unna eller først fikk vite om møtet sent. Det er Alfhild som må sannsynliggjøre at hun faktisk ikke ble innkalt, noe som i praksis betyr at hun bør sikre bevis tidlig: kopi av innkallingen, eller mangelen på den, e-postkorrespondanse, og en skriftlig henvendelse til styret der hun ber om en forklaring før hun eventuelt går videre med søksmål.
En slik henvendelse har en fordel utover det rent bevismessige. Den gir broren en mulighet til å innrømme feilen og tilby en løsning, for eksempel ved å kalle inn til et nytt møte med korrekt varsel, før saken i det hele tatt havner hos en advokat. De færreste familier ønsker en rettssak mot hverandre, og et tydelig, saklig brev flytter ofte samtalen fra forsvar til forhandling raskere enn Alfhild forventer.
Hva som skjer i praksis når et slikt vedtak kjennes ugyldig
Blir vedtaket kjent ugyldig, faller det bort med tilbakevirkende kraft, som om det aldri var fattet. En kapitalforhøyelse som er registrert i Foretaksregisteret, må da normalt tilbakeføres, noe som skaper praktisk bry for alle involverte, ikke bare for broren. Dette er også grunnen til at slike saker ofte løses før de kommer til doms: styret innser at en omkamp på generalforsamlingen, med korrekt innkalling denne gangen, er raskere og billigere enn en rettsprosess der utfallet uansett kan bli det samme vedtaket fattet på nytt, riktig denne gangen.
Kort oppsummert
- Et vedtak fattet på en generalforsamling uten innkalling til deg, kan som hovedregel angripes og kjennes ugyldig.
- Ikke enhver saksbehandlingsfeil fører til ugyldighet, det som teller, er om feilen kan ha hatt betydning for utfallet.
- Søksmål må reises innen fristen loven setter, og du har selv bevisbyrden for at innkallingen faktisk ikke kom frem.
- Sikre bevis tidlig: manglende innkalling, korrespondanse med styret, og en skriftlig henvendelse før du eventuelt går videre.
- Mange slike konflikter løses ved at generalforsamlingen kalles inn på nytt med korrekt varsel, fremfor en full rettsprosess.