Søksmål mot staten: hvem du saksøker og hvordan
Du saksøker staten ved å rette søksmålet mot staten ved det departementet saken hører under. Staten har verneting i Oslo, men etter tvisteloven § 4-5 åttende ledd kan du også reise sak der du selv bor. Saker mot offentlig myndighet om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art, behandles ikke i forliksrådet (§ 6-2 første ledd). Rene privatrettslige krav kan derimot gå dit. Før du reiser sak, skal du skriftlig varsle om kravet og grunnlaget.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem du skriver som motpart
Staten er en egen part i rettssaker. Etter tvisteloven § 2-1 har staten partsevne, på linje med kommuner, fylkeskommuner og selskaper. Du saksøker altså «staten», ikke den enkelte saksbehandleren eller etaten som sådan.
Det er vanlig å skrive motparten som staten ved departementet som etaten eller organet hører under. Har du fått avslag fra Skatteetaten, er det Finansdepartementet. Gjelder det Utlendingsdirektoratet, er det Justis- og beredskapsdepartementet. Har NAV truffet vedtaket, er det Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Tvisteloven bruker denne formuleringen uttrykkelig i enkelte saker, for eksempel ved søksmål om tvangsvedtak, der søksmålet rettes mot «staten ved departementet» (tvisteloven § 36-3 tredje ledd). Domstolloven § 191 sier at forkynnelser til staten tas imot av statsministeren eller vedkommende departementschef, så det er departementet stevningen til slutt leveres til.
Hvilket departement som er riktig, finner du ved å se hvilken etat som traff vedtaket og hvilket departement etaten er underlagt. Det står vanligvis på etatens egne nettsider.
Hvor du kan reise saken
Staten har alminnelig verneting i Oslo (§ 4-4 fjerde ledd). Det betyr at Oslo tingrett alltid er et mulig sted. Men du er ikke bundet til Oslo. Etter § 4-5 åttende ledd kan søksmål mot staten anlegges ved saksøkerens eget alminnelige verneting, altså der du bor. En bergenser kan dermed saksøke staten ved tingretten i Bergen.
Er motparten en fylkeskommune, kan du saksøke ved den domstolen i fylket der du har ditt alminnelige verneting. Kommuner har sitt alminnelige verneting der hovedadministrasjonen ligger.
Hvilken tingrett som er riktig, avhenger altså av hvem som er motpart og hvor du bor. Har du valgt feil, skal retten henvise saken videre til en domstol som er kompetent (§ 4-7).
Må saken innom forliksrådet først?
Hovedregelen er at forliksrådet skal behandle saker om formuesverdier før de kan tas til tingretten (§ 6-2 annet ledd). Men forliksrådet behandler ikke saker mot offentlig myndighet, institusjon eller tjenestemann om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art (første ledd).
I praksis betyr det:
- Er saken en klage på et vedtak, et krav om erstatning for en feil i forvaltningen eller en tvist om et offentligrettslig forhold, hopper du over forliksrådet og går rett til tingretten.
- Er kravet ren privatrett, for eksempel at staten ikke har betalt en vanlig faktura for en vare du har solgt, kan det gå via forliksrådet. Det samme skillet gjelder for saker mot kommunen.
Kostnadsrisikoen er den samme som ellers
Mot staten gjelder de vanlige reglene om sakskostnader. Vinner du saken fullt ut eller i det vesentlige, har du krav på full erstatning for sakskostnadene dine fra staten. Taper du, kan du bli dømt til å dekke statens kostnader (§ 20-2 første og annet ledd). Retten kan frita den som taper, helt eller delvis, når tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det legges blant annet vekt på om saken var tvilsom, og på om saken har velferdsmessig betydning for deg og styrkeforholdet mellom partene tilsier fritak (tredje ledd).
Er kravet under 250 000 kroner, behandles saken som hovedregel som småkrav, med enklere saksbehandling (§ 10-1 annet ledd). Det gjelder også når staten er motpart.
Før du reiser sak
Tvisteloven krever at du skriftlig varsler den du vil saksøke, med opplysning om kravet og grunnlaget (§ 5-2). Mottakeren skal ta stilling innen rimelig tid. Partene skal også undersøke om saken kan løses i minnelighet (§ 5-4).
Har saken gått gjennom forvaltningen, må du i tillegg se på om klageadgangen er brukt. Organet kan etter forvaltningsloven § 27 b bestemme at vedtaket ikke kan prøves for retten før du har klaget og klageinstansen har avgjort saken. Slike vilkår skal du ha fått beskjed om i underretningen om vedtaket. Du må dessuten ha et reelt behov for å få kravet avgjort (§ 1-3).
erstatning etter feil i saksbehandlingen
Amalie Nygård bor i Tromsø og har fått avslag på et krav om erstatning på 85 000 kroner fra en statlig etat, etter en feil i behandlingen av saken hennes. Hun sender først et skriftlig varsel til etaten med krav og begrunnelse, og får avslag.
Siden kravet bygger på feil i forvaltningen, er det ikke ren privatrett. Forliksrådet kommer derfor ikke inn. Amalie stevner staten ved det departementet etaten hører under, og bruker tingretten i Tromsø, der hun bor. Stevningen forkynnes for departementet.
Hun trenger ikke reise til Oslo, men hun må være sikker på at hun har brukt eventuell klageadgang og at kravet ikke er foreldet. Er saken om erstatning, kan du lese mer i spørsmålet om erstatning fra staten.
Kort oppsummert
- Du kan saksøke staten ved å rette søksmålet mot staten ved det departementet saken hører under.
- Staten har verneting i Oslo, men du kan også saksøke der du selv bor.
- Saker mot offentlig myndighet om forhold som ikke er rent privatrettslige, behandles ikke i forliksrådet.
- Rene privatrettslige krav mot staten kan gå gjennom forliksrådet først.
- Send skriftlig varsel først, og sjekk om et vedtak krever at du har klaget før du går til retten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.