Er skjeggkre en feil av «mindre betydning» etter 2022?

Hva som gjelder for skjeggkre og mindre betydning etter 2022

Mange spør om skjeggkre er for lite til å gi krav. Svaret er at reglene fra 1. januar 2022 ikke inneholder noen vesentlighetsterskel for feil ved forbrukerkjøp av bolig. Du finner ingen paragraf som sier at «mindre feil» ikke teller.

Det som finnes, er en egenandel. Du må selv dekke tap og kostnader opp til 10 000 kroner (avhendingslova § 3-1 fjerde ledd). Den er ikke en grense for hva som er en mangel. Den betyr bare at du ikke får dekket de første kronene av kravet ditt.

Spørsmålet om skjeggkre er en mangel, avgjøres dermed konkret. Du har ikke noe fasitsvar å slå opp, og det er heller ikke noe automatisk «nei» fordi dyret er lite.

Slik vurderes skjeggkre som mangel

Utgangspunktet er avhendingslova § 3-2 første ledd. Boligen har en mangel hvis den ikke svarer til det du kunne forvente ut fra type, alder og synlig tilstand. En eldre bolig må du regne med å finne noe slitasje i. Insekter som lever innendørs, er derimot noe de fleste ikke venter å få med i kjøpet.

Folkehelseinstituttet beskriver skjeggkre som dyr på 10–14 millimeter uten antenner og haletråder, som lever bare innendørs i Norge. De sprer seg med pappesker, paller og møbler, og gjennom rørgjennomføringer, luftekanaler og kabelganger. Det siste er viktig for saken din. I en blokk kan dyrene ha kommet fra en annen leilighet, og da blir spørsmålet hvem som kjente til forholdet og når.

Utviklingen fra egg til voksen tar fra 18 måneder til tre år. Finner du voksne dyr og flere størrelser kort tid etter overtakelsen, tyder det på at kolonien var der før du flyttet inn. Ta bilder, samle inn eksemplarer og få skriftlig vurdering fra et skadedyrfirma.

Skjeggkre gjør lite skade, men er det nok?

Under normale forhold gjør skjeggkre liten skade, og Folkehelseinstituttet regner dem som skadedyr fordi mange synes de er plagsomme. Selgeren vil derfor kunne si at forholdet er bagatellmessig.

Det argumentet er svakere enn det høres ut. Loven spør ikke først og fremst om skaden er stor. Den spør om boligen svarer til det du kunne forvente. Bekjempelse skjer med forgiftet åte, og det tar tid før alle individene har spist av den. Da handler saken både om plagen og om kostnaden ved å få boligen fri for dyr. Et krav om prisavslag kan bygge på det.

Er kostnaden lav, er det likevel realistisk at den faller innenfor egenandelen. Er forekomsten stor, eller går den igjen etter flere behandlinger, ser bildet annerledes ut.

Opplysningsplikt og hva du kunne vite

To andre bestemmelser er ofte viktigere enn selve dyret. Etter avhendingslova § 3-7 er det en mangel hvis du ikke har fått opplysninger som selgeren visste eller burde ha visst, og som du hadde grunn til å regne med å få. Har selgeren hatt behandling for skjeggkre og tiet om det, er dette den mest aktuelle regelen.

Motsatt sier § 3-10 at du ikke kan kreve noe for forhold du kjente til eller burde ha oppdaget. Du regnes for å kjenne til det som går tydelig frem av tilstandsrapporten og andre salgsdokumenter. Står det nevnt at det har vært skadedyr, blir det vanskeligere å få medhold.

Har selgeren vært grovt uaktsom, uærlig eller ellers handlet i strid med god tro, gjelder ikke begrensningen om det du burde ha oppdaget ved en undersøkelse. Hva du kan kreve videre, står i hovedartikkelen om skadedyr etter boligkjøp, og hvordan du finner ut om selgeren visste, går frem av spørsmålet om selger og skjeggkreet.

Slik gikk det for Morten

Morten kjøpte en tre år gammel leilighet i en blokk. To uker etter overtakelsen så han små, sølvfargede dyr med lange haletråder på kjøkkenet, og senere på badet. Han tok bilder og fikk et skadedyrfirma til å bekrefte skjeggkre. Firmaet fant dyr i ulike størrelser bak kjøkkenskapene.

Selgeren svarte at skjeggkre er ufarlige og at dette uansett var en bagatell. Morten viste til at han ikke hadde fått opplyst noe om skadedyr, og til at en nabo hadde fortalt at det hadde vært behandling i oppgangen året før. Da selgeren ble bedt om å opplyse om han hadde bestilt behandling, innrømmet han at det hadde vært en behandling i egen leilighet.

Det endret saken. Morten fikk dekket kostnaden ved sanering ut over egenandelen, fordi opplysningen om behandlingen var holdt tilbake. Hadde selgeren ikke visst noe, ville Morten stått svakere, og koster sanering av skjeggkre viser hva som ellers avgjør hvem som betaler.

Kort oppsummert

• Etter 2022 finnes det ingen regel om at skjeggkre må være mer enn en feil av mindre betydning for å gi krav.
• Egenandelen på 10 000 kroner er ikke en terskel, bare et beløp du bærer selv.
• Vurderingen skjer etter § 3-2, § 3-7 og § 3-10 i avhendingslova, og selgerens kunnskap om dyrene er ofte avgjørende.
• Skjeggkre gjør liten skade, men kostnaden ved sanering kan likevel inngå i kravet ditt.
• Du må sannsynliggjøre at dyrene var der ved overtakelsen, så ta bilder og få en rapport tidlig.