Hvordan skattlegges obligasjoner jeg eier direkte?
Renter på obligasjoner du eier direkte er skattepliktig kapitalinntekt, og det samme er gevinst og kursforskjell ved salg eller innfrielse. Alt skattlegges som alminnelig inntekt med 22 prosent. Tap gir fradrag i samme inntekt, fordi obligasjoner utstedt i serier regnes som mengdegjeldsbrev. I formuen tas obligasjonen med til kursverdi.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Rentene på obligasjonen er skattepliktige hvert år
En obligasjon er et gjeldsbrev som en bedrift, en kommune, en bank eller staten har utstedt, og som mange kan kjøpe. Eier du obligasjoner direkte, altså ikke gjennom et fond, får du som regel en kupongrente utbetalt med faste mellomrom. Kupongen er avkastning på en fordring og dermed fordel vunnet ved kapital (skatteloven § 5-20). Den tas til inntekt det året den tilflyter deg (§ 14-2).
Rentene skattlegges som alminnelig inntekt med 22 prosent, og det er ingen trygdeavgift på dem.
Kursforskjellen er også inntekt eller fradrag
Mange obligasjoner kjøpes til en annen kurs enn pålydende. Du kan kjøpe en obligasjon med pålydende 100 000 kroner for 98 000 kroner, og få 100 000 kroner tilbake ved forfall. Forskjellen på 2 000 kroner er også avkastning. Skatteloven kaller dette et renteelement. Etter skatteloven § 14-23 skal innehaveren av et mengdegjeldsbrev inntekts- eller fradragsføre renteelementet i det året mengdegjeldsbrevet er realisert. Innfris obligasjonen til høyere kurs enn du betalte, er forskjellen inntekt. Innfris den til lavere kurs, er forskjellen fradrag. For obligasjoner uten kupong, der hele avkastningen ligger i at du kjøper under pålydende, er renteelementet all avkastning. Den føres da som inntekt det året obligasjonen innfris eller selges.
Selger du obligasjonen før forfall, er det en realisasjon etter § 9-2, og gevinst er skattepliktig inntekt (§ 5-1 annet ledd). Gevinst på mengdegjeldsbrev er skattefri bare hvis de ble anskaffet før 10. mai 1990 (§ 9-3 første ledd), så for obligasjoner du har kjøpt de siste tiårene gjelder det ikke.
Tap gir fradrag
Etter § 9-4 gis det fradrag for tap i samme utstrekning som en gevinst er skattepliktig. Fordi gevinst på mengdegjeldsbrev er skattepliktig, gir tap fradrag. Selger du en obligasjon for mindre enn du betalte, eller selskapet ikke betaler tilbake, kan du trekke tapet fra i alminnelig inntekt det året. Blir utstederen konkurs og obligasjonen verdiløs, regnes bortfallet av fordringen som realisasjon (§ 9-2), og tapet kan trekkes fra på samme måte.
Det som skiller obligasjoner fra et privat lån til en venn, er nettopp at et vanlig gjeldsbrev gir skattefri gevinst og dermed ikke fradrag for tap. Skatteloven definerer ikke mengdegjeldsbrev, men i vanlig forståelse regnes obligasjoner utstedt i serier med like vilkår som slike. Er du i tvil om en bestemt verdipapirtype, se på hvordan den er utstedt.
Obligasjoner fra aksjeselskap kan gi ekstra skatt
Har du kjøpt en obligasjon utstedt av et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, kan en tilleggsregel gjelde. Skatteloven § 5-22 pålegger ekstra skatt på renter fra lån fra personlige skattytere til slike selskaper når renten ligger over en fastsatt skjermingsrente. Bestemmelsen gjelder ikke mengdegjeldsbrev som omsettes i et organisert marked innen seks måneder etter utstedelsen, og heller ikke bankinnskudd. Obligasjoner som omsettes på børs eller annet organisert marked kort tid etter utstedelsen, faller dermed utenfor, mens obligasjoner som ikke omsettes slik, kan være omfattet. Obligasjoner utstedt av staten eller en kommune er ikke lån til selskap i denne betydningen, så regelen gjelder ikke dem.
Skjerming og oppjustering gjelder aksjer og ikke obligasjoner. Hele renten og hele gevinsten skattlegges derfor med 22 prosent, uten skjermingsfradrag.
Slik verdsettes obligasjonen i formuen
Obligasjoner som er registrert i en verdipapirsentral, verdsettes til kursverdi, eller til antatt omsetningsverdi hvis kursen ikke er notert (skatteloven § 4-14). Det er kursen ved årsskiftet som gjelder. Obligasjonen føres altså til hva den er verdt i markedet, og ikke til det du betalte eller til pålydende. Eier du obligasjonene gjennom et verdipapirforetak eller en annen aktør som har opplysningsplikt (skatteforvaltningsloven § 7-3), står beholdningen ofte i den forhåndsutfylte skattemeldingen. Kontroller likevel at kupongrenter og kursforskjell også er med, siden det er du som svarer for at meldingen er riktig.
Eier du et obligasjonsfond i stedet for obligasjoner direkte, gjelder andre regler. Utdeling fra fond med mindre enn 20 prosent aksjer skattlegges som renteinntekt (§ 10-20 annet ledd).
Eirik og to år med obligasjon
Eirik kjøper en obligasjon med pålydende 100 000 kroner til kurs 98, altså for 98 000 kroner. Den har 5 prosent kupong og forfaller etter to år. Utstederen er en kommune.
Hvert år får han 5 000 kroner i rente. Skatten er 22 prosent, altså 1 100 kroner per år. Ved forfall får han 100 000 kroner. Renteelementet på 2 000 kroner føres som inntekt i forfallsåret, og skatten på det er 440 kroner.
Hadde Eirik i stedet solgt obligasjonen før forfall for 96 000 kroner, ville han hatt et tap på 2 000 kroner. Det ville vært fradragsberettiget i alminnelig inntekt det året. Skatteverdien er 22 prosent, altså 440 kroner.
Kort oppsummert
- Renter på obligasjoner du eier direkte er skattepliktige, og skatt på obligasjoner for privatperson er 22 prosent som alminnelig inntekt.
- Kursforskjellen mellom kjøp og innfrielse er renteelement og føres som inntekt eller fradrag (§ 14-23).
- Tap gir fradrag, fordi gevinst på mengdegjeldsbrev er skattepliktig (§ 9-4).
- Obligasjoner fra aksjeselskap kan gi ekstra skatt etter § 5-22. I formuen tas obligasjonen med til kursverdi.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.