Selvbygger med ferdighus: slik fordeles risikoen

Risikoen for selvbygger med ferdighus starter med lovvalget

Risikoen for en selvbygger starter med spørsmålet om hva du egentlig har kjøpt. Kjøper du en materialpakke og setter den opp selv, er det et kjøp av ting, og kjøpsreglene gjelder for pakken. Leverer leverandøren også arbeid, for eksempel å sette opp råbygget, er det en avtale om oppføring av bolig, og bustadoppføringslova gjelder for den delen. Loven omfatter både oppføring av bygning og arbeid som utføres direkte som ledd i oppføringen (§ 1). Det betyr at selv om du bygger mye selv, kan leverandørens del være dekket.

Står leverandøren for det vesentlige av både planlegging og oppføring, gjelder lovens ekstra krav til hva som skal leveres (§ 13). Plikten til å stille garanti (§ 12) gjelder uavhengig av det, med mindre vederlaget er lavt (ikke over to ganger grunnbeløpet i folketrygden). Hvilken lov som passer for katalogkjøp, er forklart i artikkelen om ferdighuskatalog og lovvalg. Loven kan ikke avtales bort til skade for deg (§ 3).

Det leverandøren svarer for

Har leverandøren avtale om å utføre arbeid, skal han gjøre det faglig godt og vareta interessene dine. Der forholdene gir grunn til det, skal han rådføre seg med deg eller veilede deg. Materialene skal ha vanlig god kvalitet hvis ikke annet er avtalt.

Ser han ut fra sin fagkunnskap at du ikke er tjent med å få arbeidet utført slik avtalen sier, skal han si fra. Arbeidet skal stanses til han har snakket med deg, hvis det må antas å være til din fordel. Unnlater han det, kan kravet hans på betaling ikke bli større enn det sannsynligvis ville vært hvis han hadde sagt fra.

Frem til overtakelsen har leverandøren risikoen for arbeid og materialer han har tilført eiendommen (§ 45). Er resultatet ikke i samsvar med avtalen eller lovens krav, er det en mangel som du kan reklamere på.

Det du selv svarer for

Det er ikke en mangel hos leverandøren hvis avviket skyldes forhold på din side. Det gjelder feil i det du selv har bygget, valg du har tatt mot råd, og mål du har oppgitt feil. Skader som skyldes din egen montering av innvendige deler, tilknytninger du har gjort selv eller fundamentet du har støpt, er i utgangspunktet dine.

Har du kjøpt en ting som skal monteres, kan feil som skyldes uriktig montering likevel være en mangel hvis du var ment å montere den selv og feilen skyldes mangler i monteringsveiledningen som selgeren leverte (§ 17 i forbrukerkjøpsloven). Har du fulgt veiledningen og feilen oppstår, er det ikke din feil. Det er derfor lurt å ta vare på veiledningen, og å ta bilder underveis som viser hvordan du gjorde jobben.

Hvordan egeninnsats og eget materialkjøp virker mer generelt, står i en egen artikkel.

Grensesnittene er der tvistene oppstår

De fleste tvister handler ikke om en enkelt del, men om at to deler ikke passer sammen. Typiske grenser er grunnmur eller plate mot råbygg, rør og strøm som skal koples til hytta, og ventilasjon som er levert av én og montert av en annen.

Beskriv grensene i kontrakten eller i et vedlegg. Jo mer presist det står, jo mindre rom er det for uenighet når noe viser seg å ikke passe. Skriv hvem som leverer hva, hvem som måler og kontrollerer grunnmuren før monteringen starter, og hvem som har ansvar for tilknytning til vann, avløp og strøm. Be om at leverandøren skriver at han har kontrollert og godtatt det du har gjort, før han setter opp det han skal. Setter han opp huset uten å ha sagt fra om noe, står han svakere hvis han senere vil skylde på grunnmuren.

Kort oppsummert

• Som selvbygger med ferdighus bærer du risikoen for det du selv utfører og for at det passer til leverandørens del.
• Leverandøren svarer for sin del. Bygger han for deg, gjelder bustadoppføringslova for den delen.
• Avvik som skyldes forhold på din side, er ikke en mangel hos leverandøren.
• Leverandøren skal si fra hvis han ser at du ikke er tjent med arbeidet slik avtalen er.
• Beskriv grensene mellom dere skriftlig, og ta vare på bilder og veiledninger.