Kan selgeren lovlig true med dårligere vilkår om jeg venter?
Nei. En selger som truer med at prisen eller vilkårene blir dårligere hvis du venter med å bestemme deg, bryter som regel forbudet mot aggressiv handelspraksis i markedsføringsloven § 9. Trusselen trenger ikke være reell for å være ulovlig — det er selve presset loven rammer. Inngår du en avtale under et slikt press, kan avtalen i tillegg settes til side etter avtaleloven § 36.
Nei. En selger som truer med at prisen eller vilkårene blir dårligere dersom du venter med å bestemme deg, bryter som regel forbudet mot aggressiv handelspraksis i markedsføringsloven § 9. Loven rammer trusler som er egnet til å presse frem en beslutning du ellers ikke ville tatt, uavhengig av om trusselen er reell eller bare bløff. Inngår du en avtale mens du står under et slikt press, kan avtalen i tillegg settes helt eller delvis til side etter avtaleloven § 36.
Hva regnes som en ulovlig trussel om dårligere vilkår
Markedsføringsloven § 9 forbyr aggressiv handelspraksis, og loven definerer det som bruk av trakassering, tvang — herunder fysisk makt — eller utilbørlig påvirkning (utnyttelse av en maktposisjon som begrenser din frie vilje) som i praktisk grad innskrenker eller er egnet til vesentlig å innskrenke forbrukerens valgfrihet. En trussel om at «denne prisen gjelder bare akkurat nå» eller «vilkårene blir mye dårligere i morgen» faller typisk inn under utilbørlig påvirkning, fordi selgeren bevisst skaper et falskt tidspress for å hindre deg i å tenke deg om, sammenligne tilbud eller be om råd. Det avgjørende er ikke om påstanden er sann. Selv om prisen faktisk skulle stige neste uke, kan selve måten trusselen fremsettes på — aggressivt, gjentatt, uten rom for spørsmål — gjøre praksisen ulovlig.
Vurderingen tar utgangspunkt i hvordan en gjennomsnittsforbruker i din situasjon ville reagert på presset, ikke bare hvordan du selv reagerte. Det betyr at en trussel kan rammes av § 9 selv om du klarte å stå imot den, fordi den likevel var egnet til å påvirke de fleste i tilsvarende situasjon. Er du i en gruppe loven anser som særlig sårbar — for eksempel eldre eller personer i en akutt krise — skjerpes vurderingen ytterligere, og terskelen for hva som regnes som ulovlig press blir lavere.
Forskjellen på ekte tidsbegrensede tilbud og press
Et lovlig tilbud kan godt ha en reell frist, for eksempel en kampanje som varer ut uken. Det som skiller lovlig markedsføring fra ulovlig press, er hvordan fristen brukes i selve salgssituasjonen. Sier selgeren rolig at tilbudet gjelder til fredag og lar deg legge på røret for å tenke deg om, er det normalt innenfor loven. Hever selgeren stemmen, avbryter deg, gjentar trusselen flere ganger eller nekter å avslutte samtalen før du svarer «ja» eller «nei» der og da, beveger praksisen seg over i det markedsføringsloven § 9 forbyr. Jo mindre tid og jo mer følelsesmessig press du utsettes for, desto sterkere står saken din.
I praksis ser man denne typen trusler ofte i bransjer med oppsøkende salg — strøm, alarmsystemer, oppussing og enkelte forsikringsprodukter. Selgeren kan for eksempel hevde at «dette tilbudet finnes bare i dag fordi jeg er her nå», selv om det samme tilbudet ville vært tilgjengelig neste uke også. Den slags konstruert knapphet er nettopp den typen manipulasjon markedsføringsloven § 9 er ment å ramme, fordi den fratar deg muligheten til å områ deg.
Hva du kan gjøre der og da
Du trenger ikke bestemme deg i telefonen eller på døren. Si tydelig at du vil tenke deg om, og avslutt samtalen dersom selgeren fortsetter å presse. Har du allerede sagt ja under press ved telefonsalg, husk at du uansett ikke er bundet før du har akseptert skriftlig på et varig medium (en form du selv kan lagre og hente frem senere, som e-post eller SMS) — det følger av angrerettloven § 10, og gjelder uavhengig av hva selgeren hevder i øyeblikket. Be alltid om å få tilbudet skriftlig før du tar stilling til det.
Ved dørsalg gjelder tilsvarende beskyttelse etter angrerettloven § 11, som krever at avtaler inngått utenom fast forretningssted skal gis skriftlig eller på varig medium. Be selgeren forlate boligen dersom du opplever presset som ubehagelig — du har ingen plikt til å la en selger bli værende etter at du har bedt vedkommende gå.
Kan avtalen oppheves i etterkant
Har du signert eller sagt ja under en slik trussel, kan avtalen likevel settes til side i ettertid. Avtaleloven § 36 gir hjemmel for å sette hele eller deler av en avtale til side dersom det ville være urimelig å holde forbrukeren bundet, blant annet fordi det ble utøvet press ved inngåelsen. Retten eller en klageinstans vil se på hele situasjonen rundt avtaleinngåelsen — hvor lang tid du fikk til å bestemme deg, hvordan trusselen ble fremsatt, og om du hadde reell mulighet til å be om betenkningstid. Du bør i tillegg vurdere om vilkårene i seg selv var villedende markedsført, siden det kan gi et selvstendig grunnlag for å reklamere på avtalen.
Slik dokumenterer du presset
Skriv ned tidspunkt, telefonnummer og hva som konkret ble sagt, mens du fortsatt husker det. Fikk du en SMS eller e-post med samme trussel, ta skjermbilde med det samme. Var det flere personer til stede under samtalen eller besøket, noter navnene deres — de kan bekrefte hendelsesforløpet senere. Denne dokumentasjonen er avgjørende både om du klager til Forbrukertilsynet og om du senere må vise at avtalen ble inngått under press for å få den satt til side etter avtaleloven § 36.
Kort oppsummert
En selger kan ikke lovlig true med dårligere vilkår for å presse deg til å svare med det samme — det rammes normalt av forbudet mot aggressiv handelspraksis i markedsføringsloven § 9. Trusselen trenger ikke være løgn for å være ulovlig; det er presset i seg selv loven reagerer på. Signerte du under slikt press, kan avtalen settes til side etter avtaleloven § 36, og forholdet kan meldes til Forbrukertilsynet.