Kan avtalen settes til side hvis jeg ble presset til å signere?

Hva avtaleloven § 36 faktisk gir deg rett til

Avtaleloven § 36 er den generelle urimelighetsregelen i norsk avtalerett. Den sier at en avtale helt eller delvis kan settes til side, eller endres, dersom det ville være urimelig å gjøre den gjeldende slik den ble inngått. Bestemmelsen gjelder ikke bare selve avtaleinngåelsen, men også avtalens innhold og forholdene som senere har inntruffet. Ble du presset til å signere noe du ellers ikke ville skrevet under på, er nettopp måten avtalen ble inngått på et sentralt moment i vurderingen av om det er urimelig å holde deg fast ved den.

Bestemmelsen kan brukes både til å sette hele avtalen til side, slik at du ikke er bundet av noe av den, og til å justere enkeltvilkår, for eksempel en urimelig lang bindingstid eller et uforholdsmessig bruddgebyr, mens resten av avtalen består. Hvilken løsning som er riktig, avhenger av hvor gjennomgripende urimeligheten er, og om avtalen fortsatt gir mening uten det urimelige elementet.

Hvilket press som veier tyngst i vurderingen

Det finnes ingen fast grense for hvor mye press som skal til før en avtale kan settes til side — vurderingen er skjønnsmessig og helhetlig. Jo mer intenst og målrettet presset var, desto sterkere står saken din. Eksempler som veier tungt er selgere som nekter å forlate boligen din før du signerer, som avbryter deg hver gang du prøver å si nei, som bruker et høyt taletempo og gjentatte avbrytelser for å hindre deg i å tenke, eller som skaper et falskt inntrykk av at tilbudet forsvinner om du ikke signerer akkurat da. Slikt press ligner det avtaleretten omtaler som utilbørlig påvirkning, og trekker klart i retning av at avtalen kan settes til side.

Domstolene har i flere saker lagt vekt på at selger utnytter en fysisk overtallighet eller en sosial situasjon der forbrukeren opplever det som vanskelig å avslutte samtalen uten selv å fremstå uhøflig. Denne typen sosialt press er ofte mer subtilt enn direkte trusler, men kan likevel være tilstrekkelig dersom det samlet sett har vært egnet til å overstyre forbrukerens frie vilje.

Andre forhold som spiller inn i tillegg til presset

Vurderingen ser ikke bare på selve presset isolert, men på hele bildet: var du i en sårbar situasjon, for eksempel alene hjemme, eldre, i sorg, eller uten mulighet til å konsultere noen andre før du måtte bestemme deg? Var avtalens innhold i seg selv ubalansert, for eksempel med urimelig lang bindingstid eller høye bruddgebyrer sammenlignet med det som var normalt i bransjen? Fikk du ikke tid til å lese gjennom det du signerte? Alle disse momentene legges sammen i en helhetsvurdering. Et moderat press kombinert med flere andre urimelige forhold kan derfor være nok til at avtalen settes til side, selv om ingen av forholdene alene ville vært tilstrekkelig.

Alder og livssituasjon kan også spille inn i vurderingen. En eldre person som bor alene og sjelden får besøk, kan være mer mottakelig for et langt og pågående salgsbesøk enn en som er vant til å avslutte uønskede henvendelser raskt. Dette betyr ikke at yngre forbrukere er uten vern, men at det tas hensyn til den konkrete situasjonen presset fant sted i.

Slik går du frem for å få avtalen satt til side

Start med å skrive ned hendelsesforløpet mens du fortsatt husker detaljene: hvem kom, når, hva ble sagt, hvor lenge varte besøket eller samtalen, og hva skjedde da du prøvde å si nei eller be om betenkningstid. Ta kontakt med selgeren skriftlig og forklar at du mener avtalen ble inngått under press, og be om at den kanselleres med henvisning til avtaleloven § 36. Mange selskaper løser saken uten videre når de ser at kunden kan dokumentere forholdet og kjenner til regelverket. Fører ikke det frem, kan du bringe saken inn for Forbrukerrådet for veiledning, eller etter omstendighetene forliksrådet dersom selskapet fastholder kravet og saken gjelder et pengebeløp.

Har du vitner til hele eller deler av hendelsen, for eksempel et familiemedlem som var til stede eller hørte samtalen, bør du be dem skrive ned sin versjon også, mens minnet er ferskt. Skriftlige vitneforklaringer kan veie tungt dersom saken ender med at du må dokumentere forløpet overfor en tredjepart, som Forbrukerrådet eller forliksrådet.

Forskjellen på å angre og å påberope seg § 36

Det er verdt å skille mellom den vanlige angreretten og det å påberope seg avtaleloven § 36. Angreretten gir deg en tidsbegrenset rett til å gå fra avtalen uten å oppgi noen grunn i det hele tatt, og gjelder typisk ved fjernsalg og salg utenom fast forretningssted. Avtaleloven § 36 er derimot ikke tidsbegrenset på samme måte, og krever at du kan vise til at avtaleinngåelsen eller avtalens innhold var urimelig — det holder ikke bare å ha ombestemt seg. Har angrefristen løpt ut, eller gjelder avtalen noe angreretten ikke dekker, er § 36 likevel en selvstendig vei ut dersom presset var reelt og dokumenterbart.

En praktisk fordel ved å først undersøke om angreretten fortsatt gjelder, er at den ikke krever at du beviser noe om selgerens opptreden i det hele tatt — du kan bruke den uansett årsak, innenfor fristen. Avtaleloven § 36 er mer krevende å bruke fordi den forutsetter at du kan sannsynliggjøre press eller urimelighet, men den har til gjengjeld ingen kort tidsfrist knyttet direkte til bestemmelsen selv.

Kort oppsummert

En avtale du ble presset til å signere, kan settes helt eller delvis til side etter avtaleloven § 36 dersom det samlet sett er urimelig å holde deg fast ved den. Jo sterkere og mer målrettet presset var, desto sterkere står saken, særlig kombinert med andre urimelige forhold som sårbar situasjon eller ubalanserte vilkår. Dokumenter hendelsesforløpet mens du husker det, krev avtalen kansellert skriftlig, og husk at denne veien er noe annet enn den tidsbegrensede angreretten.