Har jeg rett til samvær med bonusbarnet etter bruddet?
Nei, som hovedregel har du ikke rett til samvær med bonusbarnet etter bruddet. Barnelova gir andre enn foreldrene en slik rett bare når en av foreldrene eller begge er døde, og da må du reise saken for retten. Lever begge foreldrene, er du som steforelder avhengig av en avtale med dem. Barnet har rett til å si sin mening, men avgjørelsen ligger hos foreldrene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: ingen samværsrett uten avtale
Samværsretten i barnelova tilhører foreldrene. Barnelova § 43 sier at den av foreldrene som barnet ikke bor sammen med, har rett til samvær med barnet. Retten er knyttet til rollen som forelder. En steforelder, uavhengig av hvor lenge hun eller han har bodd sammen med barnet, er ikke forelder i lovens forstand.
Det betyr at når forholdet til barnets forelder tar slutt, tar også den rettslige forbindelsen til barnet slutt. Du kan ikke kreve samvær med barnet fra domstolen så lenge begge foreldrene lever. Det gjelder uansett om barnet har bodd hos deg i flere år, og uansett hvor tett dere står hverandre.
Når loven gir andre en vei til retten
Barnelova § 45 gir slektninger og andre som er nær knyttet til barnet, adgang til å kreve at retten fastsetter samvær når en av foreldrene eller begge er døde. Retten fastsetter da om du skal ha rett til å være sammen med barnet, og hvor mye. En steforelder som har vært en nær omsorgsperson, kan være omfattet av begrepet «andre som er nær knyttet til barnet».
Bestemmelsen gir deg ikke en automatisk rett. Den gir deg en rett til å få saken prøvd. Hvordan retten avgjør, avhenger av hva som er best for barnet og hvor sterkt bånd det er mellom dere. Det krever ikke at dere har vært til mekling først.
Det er nok at én av foreldrene er død. Lever den andre, er det likevel retten som avgjør om og hvor mye samvær du får. Den som lever, beholder foreldreansvaret alene etter barnelova § 38, men loven sier også at den gjenlevende og andre kan kreve å få foreldreansvar etter reglene i §§ 64 til 64 d.
Hva du kan gjøre mens begge foreldrene lever
Du kan be forelderen om en avtale. Mange foreldre ser verdien av at barnet beholder et godt forhold til en voksen det er knyttet til, og er villige til å legge til rette for kontakt. En slik avtale kan gjelde enkeltbesøk, ferieopphold eller faste ettermiddager.
Det er viktig å vite at avtalen er et løfte mellom voksne. Loven gir ingen fremgangsmåte for å tvinge frem en slik avtale når foreldrene ikke vil. Forelderen kan si opp avtalen, og du har ingen lovfestet vei til å kreve at den holdes.
Barnets mening teller. Etter barnelova § 31 skal barn som er fylt sju år få informasjon og mulighet til å si sin mening før det tas avgjørelser om personlige forhold. Når barnet er 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Er barnet knyttet til deg, kan det si fra til foreldrene, og det kan påvirke hvordan de ser på saken.
Har du vært en del av barnets liv, kan det også hjelpe å holde kontakten uformelt gjennom kort-, telefon- eller meldingskontakt, hvis forelderen er enig. Det er ikke en rettighet, men det kan holde en dør åpen.
Adopsjon og andre veier
Adopsjon gjør steforelderen til barnets forelder. Etter adopsjonsloven § 13 kan en ektefelle adoptere den andres barn, og søkeren skal ha oppfostret barnet i minst fem år, med mulighet for unntak. Vilkårene er forklart i artikkelen om stebarnsadopsjon. Adopsjon er en egen sak med egne vilkår, og krever blant annet at barnets forelder samtykker.
Mister barnet en forelder, kan det være aktuelt å lese om hva som skjer med foreldreansvaret, som er forklart i artikkelen om foreldreansvar etter dødsfall.
Hva retten legger vekt på
Loven angir ikke vilkårene for samvær etter § 45 punkt for punkt. Det som står, er at retten fastsetter om du skal ha rett til å være sammen med barnet, og hvilket omfang samværet skal ha. I alle saker om barn er barnets beste utgangspunktet, og da er det naturlig å se på hvor lenge dere har kjent hverandre, hvor tett forholdet har vært og hva barnet selv ønsker. For barn over 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Stian og Oskar
Sofie og Stian har bodd sammen i seks år. Sofie har sønnen Oskar på åtte, og Stian har vært hans daglige omsorgsperson siden Oskar var to. Oskars far Henrik har foreldreansvar sammen med Sofie, og Oskar har samvær hos ham annenhver helg.
Sofie og Stian flytter fra hverandre. Stian vil fortsette å treffe Oskar, men Sofie sier nei. Stian har ingen rett til samvær, og han kan ikke gå til retten for å kreve det. Han kan snakke med Sofie og Henrik og foreslå en ordning, for eksempel en ettermiddag i måneden.
Hadde Sofie vært død, ville bildet vært et annet. Da kunne Stian krevd at retten fastsatte samvær etter § 45, så lenge Oskar er knyttet til ham.
Kort oppsummert
- Som steforelder har du ikke rett til samvær med bonusbarnet etter bruddet.
- Samværsretten i barnelova tilhører foreldrene.
- Er en av foreldrene eller begge døde, kan du som er nær knyttet til barnet, kreve at retten fastsetter samvær etter § 45.
- Lever begge foreldrene, er du avhengig av en avtale, som ikke kan fremtvinges.
- Barnets egen mening skal høres, og vektlegges mer med alderen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.