Stebarnsadopsjon: vilkår, samtykke fra biologisk far og saksgang
Stebarnsadopsjon lar deg bli juridisk forelder til partnerens barn, forutsatt at dere er gift eller har et stabilt samboerskap, at den biologiske forelderen med foreldreansvar samtykker, og at barnet selv får si sin mening hvis det er gammelt nok. Søknaden sendes til Statsforvalteren, som utreder familiens situasjon før det gis en adopsjonsbevilling. Prosessen tar sjelden under et halvt år, og gjerne mer, fordi flere personer skal høres og vurderes underveis. Hana har vært gift med faren til to av barna hans i seks år, og har nå bestemt seg for å gjøre det formelt: å bli juridisk mor, ikke bare stemor i praksis.
Hanas utgangspunkt
Hana giftet seg med mannen sin for seks år siden. Han hadde to barn fra et tidligere forhold da de møttes, og Hana har vært en del av hverdagen deres nesten like lenge som hun har vært gift. Bursdager, legetimer, foreldremøter, alt det praktiske en forelder gjør, har hun gjort på lik linje med faren. Det som mangler, er det juridiske: hvis noe skulle skje med mannen hennes, har Hana ingen automatisk rolle overfor barna, verken foreldreansvar eller arverett, og skulle hun og mannen selv skille lag en dag, har hun ingen selvstendig rett til samvær med barna hun har hjulpet med å oppdra i seks år. Stebarnsadopsjon er veien dit hun nå har bestemt seg for å gå.
Vilkårene
Loven stiller opp noen klare rammer. Du må være gift eller leve i et stabilt samboerskap med barnets forelder, en tilfeldig eller kortvarig relasjon holder ikke for å søke. Barnet skal høres etter alder og modenhet, på samme måte som i andre familiesaker, og fra en viss alder skal barnets eget samtykke tillegges vekt, i praksis nesten avgjørende når barnet er i tenårene. Er barnet for lite til selv å forstå hva en adopsjon innebærer, legges det i stedet vekt på hva som samlet sett ser ut til å tjene barnet best, ut fra hele familiesituasjonen slik den fremstår for Statsforvalteren. Den viktigste hindringen er likevel samtykket fra den andre biologiske forelderen. Har vedkommende foreldreansvar, kreves samtykke til adopsjonen. Mangler denne forelderen foreldreansvar, endrer bildet seg betydelig, noe som er tema i en annen sammenheng. For Hana er dette enkelt: den biologiske moren har delt foreldreansvar med mannen hennes, og har allerede sagt seg positiv til adopsjonen, noe som gjør at saken i utgangspunktet ser ut til å gå greit gjennom systemet.
Saksgangen
Søknaden sendes til Statsforvalteren, som er myndigheten for adopsjonssaker i dag. Der utredes familiens situasjon: hvor lenge har dere bodd sammen, hvordan er relasjonen mellom stebarnet og deg, hva mener den andre biologiske forelderen, og hva sier barnet selv om saken. Statsforvalteren kan innhente uttalelser fra barnehage eller skole, og gjennomfører gjerne en samtale med familien før noe avgjøres. Det er ikke en formalitet som går fort, saksbehandlingen tar sjelden under et halvt år, og for familier der den andre forelderen er vanskelig å få tak i eller nøler med svaret sitt, kan det ta betydelig lenger tid enn som så. Hana bør derfor ikke planlegge rundt en bestemt dato, som en bursdag eller et jubileum, for når adopsjonen faktisk er gjennomført, saksbehandlingstiden er avhengig av hvor raskt alle parter svarer og hvor mye Statsforvalteren har på bordet fra før.
Hva Hana bør gjøre
Hana bør starte med å snakke åpent med barna om hva adopsjon faktisk betyr, ikke bare juridisk, men for hverdagen, siden svært lite endrer seg praktisk, det er navnet på relasjonen som formaliseres. Hun bør også avklare tidlig, direkte eller gjennom mannen sin, hva den biologiske moren tenker om saken, for et samtykke som kommer sent eller motvillig kan forsinke hele prosessen betraktelig. Dokumentasjon på hvor lenge de har bodd sammen som familie, felles adresse, foreldremøter hun har deltatt på, er nyttig å samle før søknaden sendes, selv om det ikke er et absolutt krav for å søke i utgangspunktet.
Betydning og advokat
Blir adopsjonen innvilget, får Hana fullt juridisk foreldreskap: foreldreansvar sammen med mannen sin, arverett begge veier, og plikt til å bidra til barnas forsørgelse på lik linje med en biologisk forelder. Den biologiske morens rettigheter og plikter, inkludert eventuelt bidrag hun betaler, endres normalt ikke av at Hana adopterer, med mindre morens rolle allerede var opphørt av andre grunner. De fleste slike adopsjoner der alle er enige, går fint uten advokat, men det er verdt å bruke en times juridisk rådgivning hvis den biologiske forelderen er vanskelig å nå, eller hvis dere er usikre på hvordan samtykket bør formuleres skriftlig før søknaden sendes. Kostnaden for en slik gjennomgang er normalt beskjeden sammenlignet med hva som står på spill, og de fleste advokater som jobber med familierett tilbyr en kort innledende samtale for å avklare om saken egentlig krever mer enn en telefon.
Kort oppsummert
- Stebarnsadopsjon krever ekteskap eller stabilt samboerskap, samtykke fra biologisk forelder med foreldreansvar, og at barnet høres.
- Søknaden sendes til Statsforvalteren, som utreder familien før bevilling gis.
- Saksbehandlingen tar sjelden under et halvt år.
- Adopsjonen gir fullt foreldreansvar og arverett begge veier, uten at den biologiske morens rolle nødvendigvis endres.
- Advokat er sjelden nødvendig når alle er enige, men nyttig ved uenighet om samtykket.