Kan samboere skrive ektepakt eller avtale særeie?
Nei, samboere kan ikke skrive ektepakt eller avtale særeie. Begge begrepene hører til ekteskapsloven og gjelder ektefeller, eller par som skal gifte seg. Samboere eier i utgangspunktet hver sitt og kan regulere resten i en samboeravtale. En slik avtale har ikke de samme lovfestede virkningene som en ektepakt, men domstolene tar den med i vurderingen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Samboere og særeie: hvorfor begrepet ikke passer
Særeie er en betegnelse i ekteskapsloven. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (§ 42). Tanken er at ektefeller som utgangspunkt har felleseie, der samlede verdier deles likt ved skilsmisse (§ 58), og at særeie er et unntak fra dette. Samboere har ikke felleseie, så det er ingen deling å gjøre unntak fra.
Derfor gir det ikke mening å avtale særeie som samboer. Det du eier, eier du allerede for deg selv, og det er eierforholdet som avgjør, ikke et felleseie som må avskaffes. Å kalle en samboeravtale for ektepakt gir den heller ikke ektepaktens virkninger.
Hva samboere eier i utgangspunktet
Hovedregelen er at hver samboer eier det vedkommende har kjøpt eller fått. Står bilen i hans navn og er betalt av ham, er den hans. Bidrar begge til å kjøpe en bolig, avgjør kjøpekontrakten, skjøtet og hvem som har betalt hva hvor stor eierandel hver har.
Loven gir ingen generell rett til å dele det som den ene eier når samlivet tar slutt. Det er forklart i artikkelen om samboeroppgjør uten delingsregel. Husstandsfellesskapsloven gir en begrenset rett til å overta felles bolig og innbo, men bare når dere har bodd sammen i minst to år eller har, har hatt eller venter barn sammen (§ 1), og bare når sterke grunner taler for det (§ 3).
Hva en samboeravtale kan regulere
En samboeravtale er en vanlig avtale mellom to personer. Dere kan skrive ned hvem som eier hva, hvordan boligen er delt (for eksempel at han eier 70 prosent og hun 30), hvem som betaler hva i hverdagen, hva som skjer med boligen hvis dere går fra hverandre, og om en av dere har rett til å kjøpe ut den andre. Husstandsfellesskapsloven § 4 sier uttrykkelig at avtaler mellom dere skal tas i betraktning når retten vurderer om noen skal få overta bolig og innbo.
Det er lurt å ta med hvem som skal ha rett til å bo i boligen en periode etter et brudd, hvordan lånet fordeles, hva som skjer med innboet og hva hver av dere har skutt inn av egenkapital. Beløpene du skriver inn, bør kunne dokumenteres med kontoutskrifter eller kjøpekontrakter. Bruk gjerne datoer og konkrete tall i stedet for «etter rimelighet».
En samboeravtale er ikke et testament. Arv fastsettes i arveloven eller i testament, og testamentet må oppfylle lovens formkrav. Vil du at samboeren skal arve noe, må du lage testament. Hva som ellers skjer med hjemmet, se samboerens rettigheter til boligen ved dødsfall. Arveloven gir samboere med felles barn arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (§ 12), og et testament kan gi samboere med minst fem års samboerskap tilsvarende arv uten hensyn til barnas pliktdelsarv (§ 13).
En avtale kan i noen tilfeller settes til side hvis den er urimelig. Det er forklart i artikkelen om at en urimelig samboeravtale kan settes til side. Skriv derfor avtalen skriftlig, la begge underskrive og beskriv hva som ligger bak fordelingen.
Hvis dere skal gifte dere
Vil dere ha særeie, må dere gifte dere. Ektepakten kan inngås med sikte på et forestående ekteskap (§ 42), altså før bryllupet, og den får virkning når dere gifter dere. Ektepakt må inngås skriftlig, og begge ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner underskrive eller vedkjenne seg underskriften (§ 54). En ektepakt som oppfyller kravene er bindende for dere selv og arvingene deres.
Er dere i tvil om hva dere vil, kan en samboeravtale fungere frem til dere eventuelt gifter dere. Skal avtalen om eierforhold gjelde etter giftermålet, må dere inngå ektepakt.
Johanne, Kevin og leiligheten på 2,4 millioner
Johanne og Kevin har vært samboere i fire år. Johanne eide en leilighet på 2,4 millioner kroner før de møttes, og Kevin flyttet inn. De har ikke barn. Johanne er bekymret for at leiligheten kan bli et tvistepunkt hvis de skiller lag, og spør om hun kan skrive ektepakt med særeie.
Det kan hun ikke, fordi de ikke er gift. Leiligheten er hennes, og Kevin har ingen eierandel. Skal de bli enige om at Kevin ikke skal ha krav på den, kan de skrive i en samboeravtale at leiligheten er Johannes alene. Hvis de senere gifter seg, kan de inngå ektepakt før eller etter bryllupet og avtale særeie for leiligheten. Uten ektepakt blir den som utgangspunkt felleseie, men Johanne kan kreve å holde utenfor delingen verdien av det hun eide da ekteskapet ble inngått (skjevdeling, § 59).
Kort oppsummert
- Samboere kan ikke skrive ektepakt eller avtale særeie. Begge er ordninger for ektefeller (ekteskapsloven § 42).
- Samboere eier hver sitt, og det er eierforholdet som avgjør oppgjøret ved brudd.
- En samboeravtale kan regulere eierandeler, utgifter og bolig, og tas i betraktning etter husstandsfellesskapsloven § 4.
- Arv ordnes ved testament og lov, ikke i samboeravtalen.
- Vil dere ha særeie, må dere gifte dere. Ektepakten kan inngås før bryllupet og må følge formkravene i § 54.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.