§ 3. Rett til bolig og innbo når samboerskapet tar slutt
- Ved brudd mens begge lever, kan du få overta bolig, leieforhold eller innbo hvis sterke grunner taler for det.
- Odelsrett eller eiendom fra slekt hos den andre kan hindre overtakelse, men ikke bruksrett.
- Verdsetting følger ekteskapsloven § 69 og arveloven § 106.
§ 3
- rett til å tre inn i husleiekontrakt eller avtale om rett til å opprette husleiekontrakt, selv om kontrakten eller avtalen er opprettet i en annen av partenes navn,
- rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhører en annen av partene og som retten til felles bolig er knyttet til,
- rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, og
- rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.
Paragrafen gjelder når samlivet tar slutt på annen måte enn ved død, altså at dere går fra hverandre mens begge lever. Én av partene kan da kreve rettigheter til det felles hjemmet. Terskelen er høy: det må være sterke grunner. Det er fire rettigheter: å tre inn i leiekontrakten selv om den står i den andres navn, å kjøpe ut den andres andel eller aksje som gir rett til boligen, å overta boligeiendom og å overta vanlig innbo.
Boligeiendom har to begrensninger. Har den andre parten odelsrett (en gammel slektsrett til å overta eiendom), eller har vedkommende fått eiendommen fra slekten ved arv eller gave, kan du ikke overta den. Bruksrett er unntaket: når særlige grunner taler for det, kan du få bruke boligen uten å eie den, også i disse tilfellene. Kravet er da «særlige» grunner, ikke «sterke».
Var det flere enn to i husstanden, kan retten gå til én eller flere sammen. Eksempel: to som har bodd sammen flytter fra hverandre, og leieavtalen står i navnet til den ene. Den andre kan kreve å tre inn i avtalen, hvis sterke grunner taler for det. Oppgjør og verdsetting følger ekteskapsloven § 69 og arveloven § 106 tilsvarende. Er partene uenige om verdien, kan eiendelene verdsettes ved skiftetakst. Etter ekteskapsloven § 69 skal taksten svare til omsetningsverdien. Tidspunktet for verdsettingen er som hovedregel da det bestemmes hvem som skal overta eiendelen, hvis dere ikke avtaler noe annet.
Sammenhengen med resten av loven: dør en av partene, er det § 2 som gjelder, med et lavere krav til grunner. Etter § 4 skal avtaler mellom partene også telle med. § 3a gir samboere som begge krever det, rett til offentlig skifte.