Sakskostnader: hvem betaler når en sivil sak er avgjort?

Hovedregelen: vinneren får full erstatning

Tvisteloven § 20-2 første ledd er klar: en part som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Det er altså taperen som hovedregel betaler begge sider. Kostnadene dekkes ikke automatisk. Retten avgjør dem i dommen, og det må kreves. Erstatning for sakskostnader kan bare kreves når det er bestemt eller avtalt (tvisteloven § 20-1 annet ledd).

Tenk på det som en risiko som følger med hver sivil sak. Taper du, må du bære dine egne utgifter og som regel også motpartens. Vinner du, får du i hovedsak dekket det du har brukt, men bare det som regnes som nødvendig.

Når regnes saken som vunnet?

Loven sier at saken er vunnet når parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige. Den er også vunnet hvis motpartens sak er avvist eller hevet fordi den er frafalt eller ikke hører under domstolene (tvisteloven § 20-2 annet ledd). Trekker saksøkeren kravet midt i saken, regnes saksøkte altså som vinner.

Gjelder saken flere krav mellom de samme partene, er det samlede utfallet det som teller. Får du medhold i to av tre krav, og de to utgjør hovedsaken, har du vunnet i det vesentlige. Er resultatet mer blandet, kommer § 20-3 inn.

Når du får medhold, men ikke vinner

En part som har fått medhold av betydning uten å vinne saken, kan helt eller delvis få sakskostnader hvis tungtveiende grunner tilsier det (tvisteloven § 20-3). Retten ser særlig på hvor mye medhold parten fikk, og hvor stor del av kostnadene som hører til den delen av saken. Dette er en kan-regel. Delvis medhold gir ikke automatisk en tilsvarende andel av kostnadene. Hvordan dette fungerer i praksis, er forklart i artikkelen om delvis medhold.

Unntak: fritak og kostnader uavhengig av utfallet

Retten kan fritake taperen

Hovedregelen har et unntak. Motparten kan helt eller delvis fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig (tvisteloven § 20-2 tredje ledd). Terskelen er høy, men loven nevner tre forhold som det legges særlig vekt på:

• Det var god grunn til å få saken prøvd, fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter at saken var reist.
• Vinneren kan bebreides at det kom til sak, eller har avslått et rimelig forlikstilbud.
• Saken har velferdsmessig betydning, og styrkeforholdet mellom partene tilsier fritak.

Fritaket kan være helt eller delvis. Retten kan for eksempel la taperen betale halvparten. Unntaket er snevert, og tvil om utfallet i seg selv er ikke nok. Det må være en reell grunn til at saken burde vært prøvd.

Kostnader uavhengig av utfallet

Noen ganger får en part dekket kostnader selv om hun ikke vinner. Etter tvisteloven § 20-4 kan en part uavhengig av utfallet helt eller delvis få sakskostnader i tre situasjoner:

• Saken er reist uten fyllestgjørende grunn, og parten godtar kravet snarest.
• Saken heves på grunn av forhold utenfor partens kontroll, og det er klart at parten ellers ville ha vunnet.
• Kostnadene skyldes motpartens forsømmelser.

Også dette er en kan-regel. Retten bruker skjønn.

Hva som dekkes, og hva som ikke gjør det

Full erstatning betyr at alle nødvendige kostnader ved saken dekkes. Retten vurderer om det ut fra sakens betydning har vært rimelig å pådra utgiften (tvisteloven § 20-5 første ledd). Typiske poster er salær til prosessfullmektig (advokat), rettsgebyr, sakkyndige, vitnekostnader og reiseutgifter. Poster som er dyrere enn saken tilsier, kan bli kuttet, selv om vinneren faktisk har betalt dem.

Du kan også kreve rimelig godtgjøring for eget arbeid, men bare når arbeidet har vært særlig omfattende eller ellers måtte ha vært utført av en prosessfullmektig eller annen fagkyndig hjelper.

For å få pengene må du levere en kostnadsoppgave. I saker som avgjøres etter muntlig forhandling skal den leveres ved rettsmøtets avslutning, og retten kan gi frist til å supplere poster som ikke er kjent. Leverer du ikke oppgave når det er plikt til det, får du ikke tilkjent sakskostnader (tvisteloven § 20-5 tredje og sjette ledd). I saker uten muntlig forhandling kan salærutgifter ikke erstattes med mer enn 15 000 kroner uten at kostnadsoppgave er levert.

Egne regler i forliksrådet og småkravsaker

I forliksrådet gis erstatning bare for de postene som er nevnt i tvisteloven § 6-13, og kostnadene dekkes innenfor rammen der. Hvor mye du kan få dekket der, står i artikkelen om saksomkostninger i forliksrådet.

I småkravsaker, som er saker med tvistesum under 250 000 kroner, gis erstatning bare for noen bestemte poster: reise til rettsmøte, rettsgebyr, bevisføring som ikke er unødvendig eller uforholdsmessig, og rettshjelp og fagkyndige meddommere. Utgifter til rettshjelp kan erstattes med inntil 20 prosent av tvistesummen, men alltid minst 2 500 kroner og aldri mer enn 50 000 kroner, ikke regnet merverdiavgift (tvisteloven § 10-5). En som åpenbart uten grunn har anlagt sak eller tatt til gjenmæle, kan likevel bli pålagt ansvar uten disse begrensningene.

Slik bruker du reglene når du vurderer en sak

Reglene gir en praktisk rekkefølge å tenke i. Først: hva er sannsynlig utfall? Er kravet godt dokumentert, er sjansen for å vinne bedre, og dermed også sjansen for å få dekket kostnadene. Er saken tvilsom, er risikoen at du både taper og må betale motpartens kostnader.

Så: hvor mye vil saken koste? Regn sammen eget salær, rettsgebyr og eventuelle sakkyndige, og legg til motpartens kostnader hvis du taper. Du må kunne bære dette uten å vinne.

Til slutt: finnes det et rimelig forlikstilbud? Avslår du et tilbud som viser seg å være bedre enn dommen, kan det koste deg erstatningen for kostnadene, fordi retten legger vekt på om vinneren har avslått et rimelig forlikstilbud. Får du et slikt tilbud, bør du derfor vurdere det nøye, og gjerne skriftlig. Inngår partene forlik, må de selv avtale hvem som skal bære kostnadene. Er ikke det avtalt, kan det ikke kreves erstatning for dem.

Etter dommen er neste skritt å lese kostnadsavgjørelsen. Den står ofte som et eget punkt i slutningen. Mener du at kostnadene er satt for lavt eller feil fordelt, kan avgjørelsen angripes. Den kan ankes sammen med saken eller særskilt etter reglene i § 20-9.

Flere parter, anke og sikkerhet

Er det flere parter på samme side, avgjøres retten til sakskostnader og plikten til å betale særskilt for hver part. Retten kan la flere hefte felles (tvisteloven § 20-6). Kostnader avgjøres i den avgjørelsen som avslutter saken i hver instans. En ankedomstol kan overprøve kostnadsavgjørelsen fra lavere instanser i den saken som er anket, og avgjørelsen kan også ankes for seg (tvisteloven § 20-9).

En saksøker som ikke bor i Norge, kan bli bedt om å stille sikkerhet for mulig kostnadsansvar. Det gjelder ikke om saksøkeren bor i en EØS-stat (tvisteloven § 20-11).

Kort oppsummert

• Hovedregelen i tvisteloven § 20-2 er at vinneren får full erstatning for sakskostnader fra motparten, som svar på hvem som betaler sakskostnadene.
• Saken er vunnet når du får medhold fullt ut eller i det vesentlige, eller når motparten frafaller saken.
• Retten kan fritake taperen helt eller delvis når tungtveiende grunner gjør det rimelig.
• Bare nødvendige og rimelige kostnader dekkes, og du må levere kostnadsoppgave.
• I forliksråd og småkravsaker gjelder egne begrensninger på hva som dekkes.