Rettsmekling: slik foregår mekling i tingretten

Hva rettsmekling er, og hvordan den skiller seg fra vanlig mekling

Rettsmekling er regulert i tvisteloven kapittel 8. Retten skal på ethvert trinn av saken vurdere om tvisten helt eller delvis kan løses i minnelighet, med mindre sakens karakter eller forholdene taler imot (§ 8-1). I forliksrådet skjer dette gjennom mekling etter § 6-8.

Loven skiller mellom to former i tingretten.

Mekling etter § 8-2 foregår ved at retten, i et rettsmøte eller på annen måte, forsøker å legge til rette for en minnelig ordning. Der er retten bundet av strenge skranker: den skal ikke holde møter med hver part for seg, ikke motta opplysninger som ikke kan deles med alle, og ikke gi råd, fremme forslag til løsning eller si noe som kan svekke tilliten til rettens upartiskhet.

Rettsmekling etter §§ 8-3 til 8-6 er friere. Meklingen foregår utenfor rettsmøter, og mekleren kan treffe partene hver for seg. Mekleren kan også peke på mulige løsninger og drøfte styrker og svakheter i partenes argumenter. Rettsmekling kan brukes i stedet for eller i tillegg til mekling etter § 8-2.

Rettsmekling er også noe annet enn mekling utenfor domstolen, for eksempel hos et meklingsfirma eller Forbrukerrådet. Rettsmekling er en del av en pågående sak for tingretten. Mekling utenfor retten har sine egne regler.

Når retten beslutter rettsmekling

Retten skal beslutte rettsmekling når den finner at saken egner seg (tvisteloven § 8-3). Det er altså retten som avgjør, ikke partene. Partene kan likevel foreslå det, og partenes holdning teller.

Ved avgjørelsen vektlegger retten partenes holdning til rettsmekling og muligheten for å oppnå et forlik eller en forenkling i saken. Retten ser også på om ulikt styrkeforhold mellom partene, kostnadene ved rettsmeklingen, tidligere meklingsforsøk eller andre forhold gjør rettsmekling betenkelig.

Rettsmekling kan komme tidlig, for eksempel etter at tilsvaret er inngitt, eller sent, etter at det meste av bevisene er kjent. Retten kan også ta det opp flere ganger.

Hvem som er mekler

Rettsmekleren kan være dommeren som forbereder saken, en av domstolens andre dommere eller en person fra domstolens utvalg av rettsmeklere (tvisteloven § 8-4). Retten kan med partenes samtykke oppnevne en mekler utenfor utvalget, og også en hjelper for mekleren.

Mekleren må oppfylle de samme kravene til habilitet som en dommer. Er du uenig i oppnevningen fordi du mener mekleren er inhabil, kan avgjørelsen ankes på det grunnlaget.

Er mekleren eller hjelperen ikke dommer ved domstolen, får vedkommende en godtgjøring som retten fastsetter. Den settes etter satsene for fri sakførsel, med mindre retten, partene og mekleren er blitt enige om noe annet. Domstolleder setter opp utvalget av rettsmeklere. Medlemmene skal ha nødvendig kompetanse som mekler.

Slik foregår rettsmeklingen

Rettsmeklingen foregår utenfor rettsmøter, og mekleren bestemmer framgangsmåten i samråd med partene. Det kan holdes møter med partene samlet eller hver for seg (tvisteloven § 8-5).

Partene skal møte selv, og kan ha med prosessfullmektig. Det er meningen at du skal sitte i rommet og delta, ikke bare la en annen snakke for deg.

En vanlig dag kan se slik ut. Mekleren åpner med en felles innledning, der partene kort forklarer hvordan de ser saken. Deretter går mekleren mellom to rom og snakker med hver part for seg. Mekleren skal opptre upartisk og forsøke å få fram hva partene faktisk har behov for, ikke bare hva de krever. Mekleren kan si hva han eller hun mener er styrker og svakheter i begge sider.

Bevisføring under rettsmeklingen skjer ikke uten samtykke fra partene og fra den som skal legge fram bevis eller forklare seg. Mekleren bestemmer om og hvor mye det skal føres. Det er altså ikke en liten hovedforhandling.

Mekleren fører en protokoll. Den viser blant annet domstol, tid og sted, sakens nummer, mekler, partenes og fullmektigenes navn, om partene møtte personlig, og hvem som er avhørt. Setter du fram et forlikstilbud, kan du kreve at det protokolleres.

Slik forbereder du deg

Det du gjør før meklingen, avgjør mye av utbyttet. Gå gjennom sakens dokumenter og skriv ned hva du krever, hva du helst vil oppnå, og hva som er det dårligste forliket du kan leve med. Det er lettere å vurdere et tilbud når tallene er klare på forhånd.

Regn også på alternativet. Tenk gjennom hva det vil koste i tid og penger å føre saken ferdig, hva du kan få fra motparten hvis du vinner, og hva du kan måtte betale hvis du taper (tvisteloven § 20-2). Se også på om det finnes forlik som ikke handler om penger, som en unnskyldning, en attest eller en avtale om fremtidig kontakt.

Ta med de dokumentene som kan belyse tilbudet, for eksempel avtaler og regnskap. Fordi bevisføring bare skjer med samtykke, bør du ikke regne med å føre vitner.

Fortrolighet: hva som sies, blir i rommet

Reglene om fortrolighet er det som gjør at partene tør å være åpne (tvisteloven § 8-6). Partene kan verken i samme sak eller i en annen sak forklare seg som part eller vitne om det som kom fram under meklingen. De kan likevel gi opplysninger om konkrete bevis som ble nevnt og som ikke har kommet fram på annen måte, og om forslag til løsning som er protokollert. Informasjon som ble gitt under forutsetning om taushet, skal holdes taus også i annen sammenheng.

Mekleren og andre som var til stede, har taushetsplikt om det som foregikk. Mekleren kan bare forklare seg om en avtale er i samsvar med det partene ble enige om.

Du kan derfor drøfte kompromisser uten frykt for at tilbudet blir brukt mot deg, hvis meklingen ikke fører fram. Husk likevel at mekleren ikke er en dommer. Mekleren avgjør ikke hvem som har rett.

Forlik eller videre behandling

Blir partene enige, kan forliket inngås som rettsforlik. Det føres inn i protokollen for rettsmeklingen, og § 19-11 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende (tvisteloven § 19-11). Rettsforliket undertegnes av partene og retten påser at det nøyaktig angir det partene er enige om, og at det er fastsatt en frist for oppfyllelse hvis det skal kunne fullbyrdes. Har forliket ingen bestemmelse om sakskostnader, avgjør retten dem etter skjønn når partene ber om det.

Blir det ikke enighet, fortsetter saken ved domstolen, og retten skal så langt mulig unngå at en mislykket rettsmekling forsinker framdriften (tvisteloven § 8-7). Har en dommer vært mekler, kan vedkommende bare delta i den videre behandlingen hvis partene ber om det og dommeren selv finner det ubetenkelig. Hovedregelen er derfor at en annen dommer tar over.

Et eksempel: Marit og Sondre og blomsterbutikken

Marit Lunde og Sondre Vik drev en liten blomsterbutikk sammen, som ble nedlagt. Marit hevdet at Sondre skyldte henne 640 000 kroner etter oppgjøret. Sondre mente han bare skyldte en brøkdel. Marit reiste sak i tingretten, og etter at tilsvaret var inngitt, besluttet retten rettsmekling.

Meklingen ble ledet av en rettsmekler fra domstolens utvalg. Etter en kort felles innledning satt partene i hvert sitt rom resten av dagen. Mekleren pekte på at Marits krav om en del av varelageret var svakt dokumentert, og at Sondres påstand om at et lån var gave ikke hadde støtte i noen e-post. Ingen vitner ble avhørt.

Etter fem timer ble de enige: Sondre skulle betale 430 000 kroner innen tre måneder, og begge ga avkall på resten. Forliket ble inngått som rettsforlik med oppfyllingsfrist. Hadde de ikke blitt enige, ville saken gått videre med en annen dommer.

Kort oppsummert

• Rettsmekling er et fortrolig møte utenfor rettsmøtet der en mekler hjelper partene mot en minnelig løsning i en sak for tingretten.
• Retten beslutter rettsmekling når saken egner seg, og legger vekt på partenes holdning.
• Mekleren er en dommer eller en person fra domstolens utvalg, og kan snakke med partene hver for seg og drøfte styrker og svakheter.
• Det som kom fram, kan ikke brukes som forklaring senere, med noen få unntak. Blir det forlik, inngås det som rettsforlik.
• Blir det ikke forlik, fortsetter saken, og meklerdommeren deltar bare videre hvis partene ber om det.