Rettsmekling i tingretten: hva skjer i rommet, og bør jeg forlike?

Sumaya venter utenfor rom 412

Sumaya har saksøkt sin tidligere arbeidsgiver etter en oppsigelse hun mener var usaklig begrunnet. Etter måneder med skriftlig saksbehandling innkaller tingretten til rettsmekling, før saken eventuelt går videre til en full hovedforhandling.

Hun vet lite om hva som faktisk skal skje i rommet, bortsett fra at advokaten hennes har sagt at de fleste saker faktisk løses her.

Nervøsiteten sitter mest i det ukjente. Sumaya har forberedt seg på hovedforhandlingen, med vitnelister og dokumentbunker, men rettsmekling er noe helt annet, og ingen har egentlig forklart henne hva forskjellen konkret betyr for hvordan hun skal opptre i møtet.

Møtet ledes av en annen dommer enn den du ellers ville møtt

Dommeren som mekler, er ikke den samme som ville ledet en eventuell hovedforhandling senere. Det er bevisst: mekleren kan snakke fritt med begge parter om styrker og svakheter i saken, uten at det påvirker en fremtidig avgjørelse dersom forsøket mislykkes.

Møtet starter gjerne med at begge parter, sammen med sine advokater, sitter i samme rom og kort presenterer sitt syn, før mekleren begynner å bevege seg mellom separate rom med hver side for seg.

Sumaya opplevde denne innledende fellesdelen som den mest ubehagelige, siden hun for første gang satt ansikt til ansikt med sin tidligere sjef siden oppsigelsen. Etter de første tjue minuttene var partene i hvert sitt rom resten av dagen, og hun møtte bare mekleren og sin egen advokat fremover.

Det som sies i rommet, blir i rommet

Alt som kommer fram under rettsmeklingen er fortrolig. Innrømmelser, tilbud eller vurderinger noen av partene gjør underveis, kan ikke senere trekkes fram som bevis dersom saken likevel ender i en hovedforhandling.

Denne fortroligheten er selve poenget: den gjør at begge sider tør å være mer ærlige om hva de faktisk er villige til å godta, enn de ville vært i et rettsmøte som telles med i den endelige avgjørelsen.

Advokaten forklarte Sumaya at hun trygt kunne nevne et laveste beløp hun kunne tenke seg å godta, uten at det senere ville bli holdt mot henne som en innrømmelse dersom saken likevel endte i en hovedforhandling. Den friheten gjorde at hun turte å være langt mer konkret enn hun først hadde planlagt.

Slik ser et typisk forlik i en oppsigelsessak ut

Forlik i denne typen saker handler sjelden om at arbeidstakeren får jobben tilbake. Langt vanligere er en økonomisk løsning, gjerne strukturert som en sluttavtale med et beløp tilsvarende noen måneders lønn utover det som allerede er utbetalt, kombinert med en nøytral attest og en bekreftelse på at ingen av partene innrømmer noe om hvem som egentlig hadde rett.

Sumaya fikk et tilbud som lå et sted mellom det hun opprinnelig krevde og det arbeidsgiveren først avviste med, et sted midt mellom de to ytterpunktene hun hadde regnet ut på forhånd med hva det koster å gå til sak mot arbeidsgiveren sin.

En sjeldnere variant av forliket handler om arbeidsattesten og hva som eventuelt skal sies til fremtidige arbeidsgivere som ringer for referanse. For Sumaya var akkurat dette punktet nesten like viktig som selve beløpet, siden hun allerede var i gang med å søke nye stillinger innenfor samme bransje.

Hvordan du regner på tilbudet, og hva Sumaya til slutt valgte

Det avgjørende spørsmålet er sjelden om tilbudet er rettferdig i et vakuum, men om det er bedre enn det du realistisk kan forvente ved å fortsette. Legg tilbudet ved siden av det du ville fått ved å vinne fullt ut i retten, trekk fra risikoen for å tape helt eller delvis, og legg til kostnaden og belastningen ved flere måneder til med usikkerhet.

Sumaya brukte sakskostnadsrisiko-kalkulatoren sammen med advokaten sin for å sette et tall på nettopp den risikoen, før hun bestemte seg. Hun endte med å akseptere: tilbudet lå riktignok under det hun opprinnelig hadde krevd, men klart over det hun ville risikert å sitte igjen med dersom retten hadde gitt arbeidsgiveren medhold på ett av flere omstridte punkter.

Det som til slutt avgjorde valget hennes, var ikke frykten for å tape, men ønsket om å legge saken bak seg og starte i den nye jobben uten en pågående rettssak hengende over seg.

Blir partene enige, settes forliket ned skriftlig samme dag, gjerne underskrevet av begge før de forlater tinghuset. Et rettsforlik har samme kraft som en dom, noe som betyr at det kan tvangsfullbyrdes dersom arbeidsgiveren senere ikke betaler det avtalte beløpet til rett tid. Sumaya slapp dermed å vente på en egen dom for å ha noe konkret å vise til dersom pengene uteble.

Kort oppsummert

• Rettsmekling arbeidssak ledes av en annen dommer enn den som ville avgjort en hovedforhandling, og alt som sies i rommet er fortrolig.

• Meklingen foregår ofte med separate samtaler mellom dommeren og hver av partene, i tillegg til felles møter innledningsvis.

• De fleste forlik i oppsigelsessaker er økonomiske, ikke en gjeninntreden i stillingen.

• Vurder tilbudet opp mot det du realistisk risikerer ved å fortsette, ikke bare opp mot det du opprinnelig krevde.