Renseriet sier vaskeanvisningen hadde skylden – hvem har ansvaret?
Hvem som har ansvaret, avhenger av hva som gikk galt. Avvek renseriet fra anvisningen eller valgte en metode som ikke passet stoffet, er det renseriet som svarer. Var anvisningen selv feil, kan plagget ha en mangel, og da er det som regel selgeren du klager til. Skaden skjedde mens plagget var hos renseriet, så det er renseriet som må godtgjøre at feilen lå utenfor deres kontroll.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tre mulige forklaringer på skaden
Når et renseri svarer at «anvisningen hadde skylden», kan det bety tre ulike ting, og svaret på ansvarsspørsmålet er forskjellig.
Den første er at renseriet fulgte anvisningen og skaden likevel skjedde fordi anvisningen var uriktig. Da kan plagget ha en feil fra produsenten eller selgeren. Den andre er at renseriet avvek fra anvisningen, for eksempel ved å bruke høyere temperatur eller et sterkere løsemiddel enn merkelappen tillot. Da er det en feil i rensen. Den tredje er at plagget var slitt eller svekket fra før, uten at anvisningen sa noe om det. Da kan det være din side av saken, men renseriet må vise at det er slik.
Krav og motpart følger av hvilken forklaring som holder.
Når renseriet svarer
Etter § 5 skal renseriet utføre arbeidet fagmessig og med tilbørlig omsorg. Et fagfirma forventes å lese merkelappen, men også å vurdere om stoffet tåler behandlingen. Avvik fra anvisningen er ikke det eneste som kan gi ansvar. Hvis renseriet ser at plagget er av en type som ofte reagerer dårlig, for eksempel kraftig farget silke, kan det være en del av omsorgsplikten å si fra eller teste først.
Skaden oppstod mens plagget var i renseriets varetekt. Da gjelder § 29 sammen med § 28: renseriet må erstatte tapet med mindre det godtgjør at skaden skyldes en hindring utenfor dets kontroll, som det ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning eller unngått. Bevisbyrden ligger altså på renseriet. At de kan peke på en merkelapp, er ikke i seg selv nok. De må kunne vise at de gjorde det en fagperson ville gjort, og at skaden ikke kunne vært unngått.
Når feilen ligger hos plagget og selgeren
Er anvisningen på merkelappen feil, eller har plagget en fabrikasjonsfeil som gjør at det ikke tåler rens, kan plagget ha en mangel. Forbrukerkjøpsloven § 15 sier at tingen skal være i samsvar med avtalen og passe til formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til, og at den skal leveres med relevant veiledning. Et plagg med merkelapp som ikke stemmer, er et eksempel på en veiledning som ikke holder mål.
Da rettes kravet mot selgeren av plagget. Du må reklamere innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen (§ 22). Ytterfristen er to år fra oppdraget ble avsluttet, eller fem år der resultatet ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre (§ 22).
Gå ikke ut fra at plagget har en feil bare fordi renseriet sier det. Be om at de viser deg anvisningen de mener de fulgte, og ta bilde av merkelappen selv.
Når skaden skyldes forhold hos deg
Mangel foreligger ikke hvis avviket skyldes forhold på forbrukerens side (§ 17). Hvis du har vasket plagget feil tidligere, eller det var skadet før innlevering, kan renseriet få medhold. Det hjelper da å ha bilder fra før innlevering eller kvittering som viser at plagget var i god stand. Be om at synlige skader noteres på kvitteringen når du leverer plagget.
Slik får du avklart ansvaret
Be renseriet om en skriftlig forklaring på hva som skjedde og hva de baserer påstanden på. Spør hvilken rensemetode som ble brukt, hvilke temperaturer og midler som tilsier at anvisningen ble fulgt, og om merkelappen ble sjekket ved innlevering. Hold plagget og merkelappen intakt. Klipper du bort merkelappen, mister du beviset.
Er svaret uklart, kan du sende kravet til både renseriet og selgeren med samme dokumentasjon, og be om at de avklarer ansvaret seg imellom. Frist og klage til Forbrukertilsynet gjelder på vanlig måte, og i begge tilfeller kan Forbrukertilsynet mekle (forbrukerklageloven § 2).
Leila og dressjakken
Leila Karimi leverte en dressjakke i viskose til rens. Merkelappen sa «kun kjemisk rens». Renseriet brukte vann og damp, og jakken krympet to størrelser. Renseriet påstod at lappen var upålitelig og at plagg i viskose «alltid er et lotteri».
Leila ba om en skriftlig forklaring på hvilken metode som var brukt. Renseriet bekreftet at jakken var behandlet med vanndamp. Det var et avvik fra anvisningen, så renseriet var ansvarlig. Jakken hadde kostet 2 400 kroner for et halvt år siden. Hun fikk dekket 2 000 kroner, og tok imot siden hun hadde brukt den noen ganger.
Hadde renseriet fulgt anvisningen og jakken krympet likevel, kunne Leila fortsatt reist krav mot renseriet, som da måtte godtgjøre at skaden skyldtes forhold utenfor dets kontroll. Hun kunne i tillegg ha reklamert til butikken som solgte jakken.
Kort oppsummert
- «Anvisningen hadde skylden» kan bety at renseriet avvek fra den, at anvisningen var feil, eller at plagget var svekket fra før. Ansvaret er ulikt i hver av dem.
- Skaden skjedde i renseriets varetekt. De må godtgjøre at en hindring utenfor deres kontroll er årsaken.
- Er merkingen feil, kan plagget ha en mangel, og kravet rettes mot selgeren. - Reklamer innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen.
- Ta bilde av merkelappen, behold plagget og be om en skriftlig forklaring.
- Forbrukertilsynet kan mekle hvis du ikke kommer til enighet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.