Rasisme fra naboen: dette kan du gjøre med hets der du bor

Når rasisme fra nabo er straffbart

Ikke alle stygge ord er straffbare, men rasistiske utsagn kan være det. Straffeloven § 185 rammer diskriminerende eller hatefulle ytringer. Med det menes å true eller forhåne noen, eller å fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatt funksjonsevne.

Paragrafen har to nivåer. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt setter frem en slik ytring offentlig, kan straffes med bot eller fengsel inntil 3 år. Den som i andres nærvær fremsetter ytringen direkte til en som rammes av den, kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Det andre nivået passer ofte for nabokonflikter: naboen roper noe til deg i hagen, på parkeringsplassen eller i oppgangen, mens andre hører det.

Ytringer inkluderer også symboler. Et tegnet symbol kan dermed også regnes som ytring, selv om det ikke er sagt et ord.

Det finnes en nedre grense. Grov uhøflighet, en krangel om parkering eller en enkelt sint replikk uten noe om hudfarge, opprinnelse, religion eller de andre grunnlagene faller utenfor. Bestemmelsen krever at ytringen truer, forhåner eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt på grunn av et av de oppregnede forholdene. Politi og domstoler leser ordene i sammenheng: hva som ble sagt, hvordan, til hvem og hvor. Ytringsfriheten setter også en grense for hva som kan straffes, så grensetilfeller kan ende med at politiet henlegger saken. Det er likevel vanligvis ikke noe argument mot å anmelde.

Er det bare dere to som er til stede, og ingen andre hører det, passer ikke nivået «i andres nærvær». Da kan andre bestemmelser likevel komme inn, for eksempel truslene eller hensynsløs atferd.

Når gjentatt plaging blir hensynsløs atferd

Straffeloven § 266 rammer den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år. Her er det mønsteret som teller. Én hendelse kan være nok til å anmelde, men bestemmelsen passer særlig når naboen gjentar seg: følger etter deg, banker på døra om kvelden, tar bilder av deg eller sender meldinger uten stans.

Når rasismen er motivet, kan retten i tillegg legge vekt på det. Straffeloven § 77 nevner som skjerpende omstendighet at lovbruddet har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern. En annen skjerpende omstendighet i samme paragraf er at lovbruddet er begått i nærvær av barn under 15 år.

Skader og tagging på eiendommen

Skader på bil, postkasse, hage eller hus er skadeverk etter § 351, med bot eller fengsel inntil 1 år. Skadeverk er grovt etter § 352 hvis blant annet motivet var fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne. Grovt skadeverk kan gi fengsel inntil 6 år. Motivet er ett av flere momenter retten ser på, sammen med blant annet skadens omfang og om det er gjort flere ganger.

Kan du sannsynliggjøre at skaden skyldtes hvem du er, er det dermed en grunn til å si det til politiet når du anmelder.

Borettslaget, utleier og andre veier

Rasistisk hets rammer ofte hele familien, ikke bare den ene som får høre det. Barn blir redde for å gå ut, og voksne begynner å velge andre veier hjem. Fortell politiet hvordan hetsen har påvirket hverdagen deres. Det gir et riktigere bilde av hvor alvorlig saken er, og det kan ha betydning for om atferden vurderes som hensynsløs etter § 266. Har barn vært til stede når det skjedde, nevn det spesielt, siden straffeloven § 77 trekker fram nærvær av barn under 15 år som skjerpende.

Hvem som er rett instans, avhenger av hva som har skjedd. Straffbare forhold hører hjemme hos politiet. Brudd på husordensregler og plikten til å vise hensyn hører hjemme hos styret eller utleier. Konflikter som ikke er straffbare, kan noen ganger løses ved en tredje part som mekler. Du kan bruke flere av veiene samtidig. De utelukker ikke hverandre.

Bor dere i borettslag, kan styret gripe inn. Burettslagslova § 5-11 sier at bruken av bustaden og fellesareala ikke på urimelig eller unødvendig vis skal være til skade eller ulempe for andre andelseigarar. Dersom en andelseigar trass i åtvaring vesentlig misligholder pliktene sine, kan laget pålegge ham å selge andelen (§ 5-22). Er det fare for ødeleggelse eller alvorlig plage eller sjenanse for andre brukere, kan laget kreve fråviking (§ 5-23).

Leier naboen, kan du ta det opp med utleier. Se også hvordan styret i et borettslag arbeider, og om mekling i nabosaker kan være et alternativ når det ikke er snakk om straffbare forhold.

Erstatning for skade og utgifter

Har naboen ødelagt noe av ditt, kan du kreve erstatning. Et rettskrav som springer ut av samme handling som straffesaken gjelder, kan fremmes i straffesaken (straffeprosessloven § 3). Det er ofte enklest, fordi du slipper et eget søksmål. Samle kvitteringer og takster. Hvordan kravet fremmes, står i erstatningskrav i straffesaken.

Kjenner ikke politiet gjerningspersonen, vil kravet ikke ha noen å rette seg mot. Da er det forsikringen din som er aktuell, og hva den dekker, avhenger av vilkårene.

Hva du bør gjøre, og hva du bør la være

1. Skriv ned hver hendelse med dato, klokkeslett, sted og hvem som var til stede.
2. Ta bilder av skader og tagging før du rydder.
3. Be vitner om navn og telefonnummer.
4. Meld fra til politiet. Anmeldelsen setter i gang vurderingen av om det skal etterforskes.
5. Gi skriftlig beskjed til styret eller utleier.

Like viktig er det du lar være. Ikke svar med samme mynt, for da kan du selv bidra til en ordveksling som gjør saken uklar. Ikke ta loven i egne hender ved å skade naboens eiendom. Og ikke legg ut naboens navn og anklager på sosiale medier eller i nabolagets gruppe. Straffeloven § 267 straffer den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, med bot eller fengsel inntil 1 år, og du risikerer å svekke din egen sak. Ta det heller opp med politiet og styret, som kan handle på en måte du ikke kan.

Kort oppsummert

• Rasisme fra nabo kan være straffbar som hatefull ytring etter straffeloven § 185, med straff inntil 1 år når ytringen rettes mot deg i andres nærvær.
• Gjentatt plaging kan være hensynsløs atferd etter § 266, med straff inntil 2 år.
• Skade på eiendom er skadeverk, og rasistisk motiv kan gjøre det grovt og skjerpe straffen.
• Dokumenter hendelsene og anmeld til politiet.
• Styret i borettslaget kan gi advarsel og i siste instans kreve salg av andelen.